- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Elvte Bind /
21

(1920-1926) [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

21

Du skal begynde med at bede, ikke som om — hvad vi jo have
viist — Bonnen altid begyndte med Taushed, men fordi naar
Bonnen ret er blevet Bon, saa er den blevet Taushed. Soger
forst Guds Rige, det er: beder! Dersom Du sporger, ja om Du
i Sporgsmaal gjennemgik alt Enkelt, spørgende, er det dette,
jeg skal gjore, og naar jeg gjor det, er det saa at soge Guds Rige:
da maa dertil svares: nei, Du skal forst soge Guds Rige. Men
at bede, det vil sige, retteligen at bede, det er at blive taus, og
det er at soge forst Guds Rige.

Denne Taushed kan Du lære hos Lilien og Fuglen. Det
vil sige, deres Taushed er ingen Kunst, men naar Du bliver
taus som Lilien og Fuglen, saa er Du ved den Begyndelse,
hvilken er, forst at soge Guds Rige.

Hvor høitideligt er der ikke derude under Guds Himmel
hos Lilien og Fuglen, og hvorfor? Sporg Digteren; han svarer:
fordi der er Taushed. Og ud til denne hoitidelige Taushed
længes han, bort fra Verdsligheden i Menneske-Verdenen,
hvor der er saa megen Talen, bort fra hele det verdslige Men-
neske-Liv, som kun paa en sorgelig Maade beviser, at Mennesket
ved Talen udmærker sig fremfor Dyrene. ,,Thi«, vil Digteren
sige, ,,er det vel at udmærke sig, nei saa foretrækker jeg langt,
langt Tausheden derude; jeg foretrækker den, nei, der er ingen
Sammenligning, den udmærker sig uendeligt fremfor Men-
neskene, som kunne tale«. I Naturens Taushed mener Dig-
teren nemlig at fornemme Guddommens Stemme; i Men-
neskenes travle Talen mener han ikke blot ikke at fornemme
Guddommens Stemme, men ikke engang at fornemme, at
Mennesket er i Slægtskab med Guddommen Digteren siger:
Talen er Menneskets Fortrin for Dyret, ja ganske vist — der-
som han kan tie.

Men at kunne tie, det kan Du lære derude hos Lilien og
Fuglen, hvor der er Taushed, og ogsaa noget Guddommeligt
i denne Taushed. Derude er Taushed; og ikke blot naar Alt
tier i den tause Nat, men ogsaa naar Dagen igjennem de tu-
sinde Strænge ere i Bevægelse, og Alt er som et Hav af Lyd,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:47:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/11/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free