- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Elvte Bind /
39

(1920-1926) [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

39

ikke end det mindste til at kjende paa den, at denne Udfoldelse
tillige var dens Undergang, saa fuld udviklet, saa riig og skjon
sprang den ud, saa riig og fkjon gik den — thi det Hele var jo
et Oieblik — gik den ubetinget lydig sin Undergang imode.
Et Menneske eller vi Mennesker vilde i Liliens Sted vel for-
tvivle ved Tanken om at Tilblivelfe og Undergang var Eet,
og derpaa ved Fortvivlelse forhindre os selv i at blive, hvad vi
kunde være blevet, om end kun for et Øieblik Anderledes med
Lilieuz den var ubetinget lydig, derfor blev den sig selv i Dei-
lighed, den blev virkelig hele sin Mulighed, uforstyrret, ube-
tinget uforstyrret af den Tanke, at det samme Oieblik var dens
Dod O, hvis der var Forskjel mellem Lilie og Lilie i Deilighed,
denne Lilie maatte tilkjendes Prisenz den havde een Deilighed
mere, at være saaledes deilig trods Undergangens Vished i
samme Øieblik Og sandeligen, med Undergangen for Oie at
have Mod og Tro til at blive til i al sin Deilighed: det formaaer
kun ubetinget Lydighed. Et Menneske vilde, som sagt, Under-
gangens Vished forstyrre, saa han ikke blev sin Mulighed, hvad
der dog var ham fornndt, uagtet kun den korteste Tilværelse
var ham tilniaalt ,,Hvortil?« vilde han sige, eller ,,hvorfor?"
vilde han sige, eller ,,hvad kan det hjælpe?« vilde han sige: og
saa foldede han ikke sin hele Mulighed ud, men forskyldte, at
han, sorkroblet og nskjon, gik under Øieblikket iforveien. Kun
ubetinget Lydighed kan ubetinget nøiagtigt træffe ,,Oieblik-
ket«z kun ubetinget Lydighed kan benytte Oieblikket, ubetinget
uforstyrret af det næste Øieblik

Om det for Fuglen, naar Øieblikket er der, da den skal
reise, i Fuglens Forstand er nok saa vift, at den har det faa godt
saaledes som den har det, at den altsaa ved at reise slipper det
Visse for at gribe efter det 11visse: den lydige Fugl tiltræder
dog oieblikkeligt Reisenz eenfoldigt, ved Hjælp af den ubetingede
Lydighed, forstaaer den kun Eet, men det forstaaer den ube-
tinget, at nu er det ubetinget Øieblikket — Naar Fuglen be-
røres af dette Livs Ublidhed, naar den forsøges i Gjenvordig-
heder og Modgang, naar den hver Morgen i flere Dage finder

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:47:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/11/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free