- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Elvte Bind /
72

(1920-1926) [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

72

Dette var han sig nemlig bevidst, at der intet Formasteligt var
i hans Begjering, som kunde han noget Øieblik forglemme
sig selv i den Grad, at han formasteligt kunde glemme, at denne
skorsfrestede var Gud, den Hellige — han en Synder. Men
det at ville lide for den samme Sag, indtil Døden, deri var jo
intet Forn1asteligt·

Saaledes omgikkes han i Stilhed dette Billede; han talede
aldrig til noget Menneske derom. Men dilledet kom ham be-
standigt nærmere og nærmere, dets Fordring til ham blev ham
bestandig inderligere og inderligere Dog at tale derom til Nogen
var ham en Umulighed Og just dette var jo deviset for, hvor
dybt denne Sag beskjæftigede ham, Beviset for, at det ikke havde
været umuligt, at han engang havde gjort derefter. Thi Taus-
hed og Handlekraft svare ganske til hinanden; Taushed er Handle-
kraftens Sleaalestokz et Menneske har aldrig mere Handlekraft,
end han har Taushed. Ethvert Menneske forstaaer meget godt,
at det at handle er noget langt Storre end det at tale derom;
er han derfor sikker paa sig selv, at han kan gjore det, og har
han besluttet, at han vil gjore det, saa taler han ikke derom.
’Hvad et Menneske i Forhold til at handle taler om, er just Det,
hvori han ikke er sikker paa sig selv. En Mand, der med Lethed
overvinder sig selv til at give ti Rbd. til de Fattige, saa det falder
ham ganske naturligt, saa han finder — ja her har vi det — at
det ikke er Noget at tale om: han taler aldrig derom. Men maaskee
skal Du hore ham tale om, at han agter engang at give tusind
Rbd. til de Fattige —- ak, de Fattige maae saa vist noies med
de ti. En Pige, der har Inderlighed nok til at sorge hele sit Liv
stille men dybt over en nlnkkelig Elskov, hun taler ikke derom.
Men i Smerten-? forste Lieblik skal Du maaskee hore hende
sige, at hun vil aflive sig selv —— vasr rolig, det gjor hun ikke,
just derfor talte hnn derom, det var en forfængelig Tanke. Den
Bevidsthed med sig selv, at uum kan og vil, den mastter ganske
anderledes-·- eud al Snakken Derfor snakkes der kuu om Det,
i Forhold til hvilket man mangler denne Bevidsthed med sig
selv. Den Folelse, man i Sandhed har, taler man aldrig om;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:47:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/11/0080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free