- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Trettende Bind /
194

(1920-1926) [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196

ligviis denne det Overraskende, det Slaaende, kort sagt enerverer
den. Den behover den haarde Modsætning og vilde aldeles
tabe sig i et saadant kjedeligt Compagniskab som Argumentation
er. Jeg vil derfor atter her lade Ast aftrykke, da han med over-
ordentlig Sikkerhed har grebet alle de tvetydige Punkter
for af dem, ved at jage Læseren en Skræk i Livet, at bevise
Apologiens llcegthedz og idet jeg i Texten anbringer hans Pathos-,
vil jeg i Noten tillade mig en lille Hentydning, som jeg haaber
vil være Læseren tilstrækkelig Man har et Kobberstykke, der
forestiller Madonnas Himmelfart. For at lofte Himlen saa meget
som muligt, er der paa Foden anbragt en mork Linie, over
hvilken et Par Engle titte op efter hende. Saaledes vil jeg ogsaa
ved at aftrykke Asts Ord i Texten hæve hans Ord saa hoit som
muligt og for at hoine hans hoie Pathos end mere anbringe en
Streg, over hvilken da stundom Jroniens skalkagtige Ansigt
tillader sig at titte op. Ast Pag 477 ff.: Tie Freimiithigkeit,
mit welcher er den Socrates sprechen läßt, ist nicht jene edle,
ans dem Bewnsztseyn der Unschnld nnd Rechtschaffenheit fliessende,
welche sich, dnrch Verliiumdnng angereizt, als Stolz verkiindet,
sondern prahlerische Selbsterhebungz denn Soerates setzt sich
nnr herab, nm sich indireet desto mehr zir erheben. (J en Note
hertil bemærker Ast: der Verfasser der Apologie kann selbst
nicht nmhin, dieses anzndenten, S. 82: «««’,· Magt-symer ,«.«,(5Z«2-,
3312 dstm sn fik-fi- nde-At ).Z;-x!2-«"Z). Dicscs ist nicht die platollischc
Jronie, sondern Geringschijtznng anderer, die den eitlen Zweck
hat, sich selbst zii erheben. Sokrates sagt z. B. S. 68, wenn man
denjenigen einen Redner nenne, der die Wahrheit spreche, so sei
er allerdings ein Redner, nnr nicht anf die Art, wie die anderen
(worin der Sinn versteckt liegt, er sei ein eigentlicher oder wal)r-
haster Redner, die anderen hingegen blosz «Zcheinredner)· Ebenso
cnthaltcn die Wortc Mai-« sex-3- yeip » Vel-sank kom-« Ak Bel-

’«) Dette er ganske i Analogi med Socrates’ Beslutning at ville spaae;
og denne riiinfrostige Alvor, med hvilken han lokker Athenienscrne paa Glatiis«
staaer ganske i Samklang med den Forklaring, han senere giver over sin Be-
tydning for det atheniensiske Folk, hvorledes han var en guddommelig Gave.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:47:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/13/0202.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free