Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
11.
Littercert Qvægsolv
eller
Forsøg i det høiere Vanvid,
samt
L« cisla 12- femsss Sla.
Jeg vil ei klinge med i Melodien,
Men skurre som en sælsom Dissonants.
Oehlenschlcegers Dina·
Man har et Ordsprog, saaledes lydende: hvem Gud giver
Embede, ham giver han ogsaa Forstand. Det forudsætter altsaa,
at Vedkommende ingen Forstand har iforveien; og da nu For-
satterskabet intet egentligt Embede er, da endvidere d’Hrr. For-
fattere ingenlunde altid ere Embedsmaeud, saa indseer man let,
hvor urimeligt det vilde være at forlange af en Forfatter, at han
skulde have Forstand, Jeg taler ikke her om Poeter alene, som jo
til enhver Tid have havt Privilegium paa at være gale 3), jeg taler
om Forfattere overhovedet; og for endmere at retfærdiggjøre
disses Mangel paa Forstand, vil jeg erindre om et andet Ordsprog,
som hedder: quem Deus perdere vult, prius dementat» det er ud-
lagt: hvem Gud vil gjore en Ulykke paa, ham berover han forst
Forstanden Hvorledes skulde nemlig Gud vel kunne gjore en ftorre
Ulykke paa Nogen, end ved at gjore ham til Forfatter? Folgelig
er det i fin Orden, at en Forfatter, med eller uden Embede, ingen
t) Nou est poeta sine forme-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>