- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Andet Bind /
82

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

82

Mulighed, og saa alvorlig, at Du vel neppe vilde have Taal-
mod til at bære den. Og dog ere Børn en Velsignelse. Det
er skjønt og godt, at et Menneste med dyb Alvor tænker paa
sine Børns Bedste, men naar han dog ikke stundom mindes-,
at det ikke blot er en Pligt, der er paalagt ham, et Ansvar,
men at de ogsaa ere en Velsignelse, og at Gud i Himlen
ikke har glemt, hvad Menneskene ikke engang glemme, at
lægge en Gave paa Vuggen, har han dog ikke udvidet sit
Hjerte hverken til æsthetiske eller til religiøse Følelser. Jo
mere et Menneske er istand til at fastholde, at Børn er en
Velsignelse, gjennem jo færre Kampe og med jo mindre Tvivl
han bevarer dette Klenodie, det eneste Gode, som det spæde
Barn er i Besiddelse af, men ogsaa i lovlig, da Gud selv
har indsat det deri; desto skjønnere, desto mere æsthetisk, desto
mere religiøst. Jeg slendrer ogsaa undertiden om paa Gaden,
overlader mig til mine egne Tanker og til det Indtryk, den
øieblikkelige Omgivelse fremkalder. Jeg har seet en fattig
Kone; hun drev en Smaa-Handel ikke i en Butik eller et ·
Skuur, men hun stod paa den aabne Plads-, hun stod der i
Regn og Blæst med en Lille paa Armen; selv var hun reen-
lig og net, Barnet omhyggeligt indsvøbt Jeg har seet hende
mange Gange. Der kom en fornem Dame forbi, som næsten
irettesatte hende, fordi hun ikke lod Barnet blive hjemme, og
det saa meget mere som det jo blot var hende til Hinden
Og der kom en Præst den samme Vei forbi, og han nærmede
sig hende, han vilde skaffe Barnet en Plads i et Asyl. Hun .
takkede ham venligt, men Du skulde have seet det Blik, hvor-
med hun bøiede sig ned og saae til Barnet. Havde det været
indefrosset, dette Blik havde optøet det; havde det været dødt
og koldt, dette Blik havde kaldet det tillive, havde det været
forkommet af Sult og Tørst, dette Bliks Velsignelse havde
vederqvæget det. Men Barnet sov, og end ikke dets Smiil
kunde lønne Moderen. See denne Qvinde fornam, at et
Barn er en Velsignelse. Dersom jeg var Maler, jeg vilde
aldrig male andet end denne Qvinde. Et saadant Syn er en
Sjeldenhed, det er som en sjelden Blomst, der hører Lykke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:44:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/2/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free