- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Andet Bind /
268

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

268

Individ er man et frit Jndivid. Mystikerens Feil ligger der-
for ikke i noget Senere, den ligger i den allerforste Bevæ-
gelse. Anseer man denne for rigtig, saa er enhver Fjernelse
fra Livet, enhver asketisk Selvplagelse kun en yderligere og
rigtig Conseqvents. Mystikerens Feil er, at han iBalget ikke
bliver coneret for sig selv og heller ei for Gud; han vælger
sig selv abstrakt og mangler derfor Gjennemsigtighed Dersom
man nemlig troer, at det Abstrakte er det Gjennemsigtige,
saa tager man feil; det Abstrakte er det Uklare, det Taa-
gede. Hans Forelskelse i Gud har derfor sit høieste Udtryk i
en Følelse, en Stemning; iAftenskumringen,i Taagernes Tid
smelter han sammen med sin Gud iubestemte Bevægelser.
Men naar man vælger sig selv abstrakt, da vælger man sig
ikke ethisk. Først naar man i Valget har overtaget sig selv,
ifort sig sig selv, gjennemtrængt sig selv totalt saaledes, at
enhver Bevægelse er ledsaget af Bevidstheden om et Ansvar
for sig selv, først da har man valgt sig selv ethisk, først da
har man angret sig selv, først da er man concret, først da er
man i sin totale Jsolation i absolut Continuitet med den Vir-
kelighed, man tilhører.

Denne Bestemmelse, at det, at vælge sig selv, er identisk
med det, at angre sig selv, kan jeg ikke ofte nok komme til-
bage paa, hvor simpel den forresten i og for sig er. Om
denne dreier nemlig Alt sig. Mystikeren angrer ogsaa, men
han angrer sig ud af sig selv, ikke ind i sig selv, han angrer
metaphysisk, ikke ethisk. At angre æsthetisk er afskyeligt, fordi
det er Blødagtighed; at angre metaphysisk er en utidig Over-
flødighed, thi Jndividet har jo ikke skabt Verden og behøver
da ikke at tage sig den Ting saa nær, om Verden virkelig
skulde være Forfængelighed Mystikeren vælger sig selv ab-
strakt, og derfor maa han ogsaa angre sig selv abstrakt. Dette
kan man bedst see af Mystikerens Dom om Tilværelsen, den
endelige Virkelighed, i hvilken han dog lever. Mystikeren læ-
rer nemlig, at denne er Forfængelighed, Skuffelse, Synd;
men enhver saadan Dom er en metaphysisk Dom, og bestem-
mer ikke mit Forhold ethisk til den. Selv naar han siger, at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:44:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/2/0282.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free