- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Fjerde Bind /
248

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

248

han vil eller ei. Han kan da ikke forraade sig selv; han har ikke
den Mulighed, som hiin ædle Konge, pludseligen at vise, at
han dog er Kongen, hvilket dog ikke er nogen Fuldkommenhed
hos Kongen (at have denne Mulighed), men viser kun hans
Afmagt og hans Beslutnings Afmagt, at han ikke virkeligen for-
maaer at blive hvad han vilde. Medens da Guden Jngen vil
kunne sende i sit Sted, vilde han vel kunne sende En forud,
der kan gjøre den Lærende opmærksom. Denne Forgænger
kan naturligviis Jntet vide om, hvad Guden vil lære; thi Gudens
Tilstedevcerelse er jo ikke det Tilfældige i Forhold til hans Lære,
men det Væsentlige, og Gudens Tilstedevcerelse i menneskelig
Skikkelse, ja i Tjenerens ringe Skikkelse, er jo netop Læren,
og Guden maa jo selv give Betingelsen med (csr. Capitel 1),
ellers kan den Lærende slet Intet forstaae. Ved en saadan
Forgænger kan da den Lærende blive opmærksom, men heller
ikke mere. «

Dog Guden paatog sig ikke en Tjeners Skikkelse for at
drive sin Spot med Menneskene ; hans Hensigt kan da ikke være
at gaae saaledes igjennem Verden, at ikke et eneste Menneske
fik det at vide. Han vil da vel lade Noget forstaae om sig, ihvor-
vel enhver accommoderet Forstaaeliggjorelse dog ikke hjælper
væsentligen Den noget, som ikke modtager Betingelsen, hvorfor
den egentligen kun afnødes ham uvilligen, og da ogsaa lige
saa godt kan fjerne den Lærende som drage ham nærmere til.
Han forringede sig selv og paatog sig en Tjeners Skikkelse, men
han kom jo dog ikke for at leve som Tjener i enkelt Mands
Tjeneste, rogtende sin Gjerning uden hverken for Herren eller
sine Medtjenere at lade sig forstaae med, hvo han var; en saa-
dan Vrede turde vi jo ikke tillægge Gaden. At han var i en
Tjeners Skikkelse, vil da kun sige, han var et ringe Menneske,
den ringe Mand, der hverken ved blode Klæder eller andet
jordisk Fortrin udmærkede sig fra Menneskenes Mængde, ikke
til at skjelne fra andre Mennesker, end ikke for de utallige Legio-
ner af Engle, som han lod tilbage, da han forringede sig selv.
Men om han end var den ringe Mand, saa vil hans Bekymring

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/4/0260.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free