- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Fjerde Bind /
342

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«342

hed. At man, naar man udenfra betragter Uvidenheden, seer
den bestemmet hen til Viden, er noget, som aldeles ikke ved-
kommer Uvidenheden.

Det er vel indlysende, at denne Opfattelse ikke forskylder
en Pelagianisme. Slægten har sin Historie, i denne har Syn-
digheden sin continuerlige quantitative Bestemmethed, men
Uskyldigheden tabes bestandig kun ved Jndividets qualitative
Spring. At denne Syndighed, som er Slægtens Progres, i
den Enkelte, der i sin Akt overtager den, kan vise sig som større
eller mindre Disposition, er vel sandt, men dette er et Mere
eller Mindre, en quantitativ Bestemmen, der ikke constituerer
Begrebet Skyld.

§ 4.
Begrebet Syndefald.

Naar da Uskyldigheden er Uvidenhed, saa synes det, at
forsaavidt Slægtens Skyldighed i sin quantitative Bestemmet-
hed er tilstede i den Enkeltes Uvidenhed og ved hans Akt viser
sig som hans Skyldighed, at der da bliver en Forskjel mellem
Adams Uskyldighed og ethvert senere Menneskes. Svaret er
allerede givet, at et Mere ikke constituerer en Qualitet. Til-
lige kunde det synes, at det blev lettere at forklare, hvorledes
et senere Menneske tabte Uskyldigheden. Dette er imidlertid
kun Tilsyneladelse. Den yderste quantiterende Bestemmethed
forklarer ligesaa lidet det qualitative Spring som den laveste;
kan jeg forklare Skylden i et senere Menneske, kan jeg ligesaa
godt forklare den i Adam. Ved Vane og især ved Tankeloshed
og ethisk Stupiditet har det faaet Udseende af, at det Første
var lettere end det Sidste. Man vil saa gjerne luske sig fra Con-
sequentsens Solstik, der sigter lige paa Eens Isse. Man vil
finde sig i Syndigheden, bære med paa den, o.s.v. o.s.v.
Man skal ingen Uleilighed gjøre sig, Syndigheden er ikke en
Cpidemie, der forplantes som Koekopperne, ,,og enhver Mund
skal tilstoppes." At et Menneske med dyb Alvor kan sige, at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/4/0354.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free