- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Fjerde Bind /
T:25

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

25

Tvivl, fordi den ender med at »trcekke sig tilbage« fra enhver
dogmatisk Paastand, i Modsætning til den Hegelske »inqvirerende«
Tvivl (se E. P. IV B 21), der avancerer til Bekræftelse-

nægte Bifald svarer ikke til zierpxonocxskfy (metriopathejn),
der betyder: ikke at lade sig paavirke stærkt af Livets uundgaaelige
Onder (se Sext. Emp. Pyrrh. Hypotyp. 1,25—30). For »nægte
Bifald « har Skeptikerne andre techniske Udtryk (o?7rgoa»ksx-"1- Diog.
Lacrt. 9,76, okcvyxawchssp Scxt. Emp. adv. math. 7,l57). — Jvfr.
E. P. lv B 19-

Den græske Skeptiker o. s. v.] se Diog Laert. 9,103. Sext.
Emp. Pyrrh. Hypotyp. 1,19 f.

Dersom saaledes o. s. v.] se Sext. Emp. Pyrrh. Hypotyp.
1,118 f.

in suspensoJ i Uvished.

Osloaowfce cyrpyrms o. s. v. (phjlosophia zetetike, apores
tike, skeptjke)] forskende, tvivlende, undersøgende Philosophi; se
Sext. Emp· Pyrrh. Hypotyp. 1,7.

S. 275 155»2ca75 (thetjkös)] positivt, ubetinget; se Diog. Laert. 9,75
og jvfr. Sext· Emp. Pyrrh Hypotyp. 1,14 og 206.

Ikke-; olxs o. s. v.] Skeptikerne siger, at Maalet er Tilbage-
holdenhed [epooh6, fe S. 274], med hvilken Uforstyrreligheden
følger som dens Skygge.

Plato og Aristoteles] Af en utrykt Tilfojelse til dette
Sted fremgaar, at der for Platos Vedkommende sigtes til Thecetet,
seerlig pag. 195 (- (»Vildfarelsen ligger ikke i Erkendelsen, heller
ikke i Sansningen«); for Aristoteles’s Vedkommende til en Be-
mærkning af Poul Moller (Værker 2. Udg. 1V S. 211: ,,Fore-
stillingerne ere Resultater af de Indtryk, lignende Ting have
gjort paa Mennesket; men det Sande og Falske fremkommer først,
naar Mennesket forbinder saadanne Forestillinger med Begrebet
om Bæren· eller ikke Væren.«). Jvfr. ogsaa Aristot. Hermeneut.»
1 og de anima 3,3 (,,Sandseindtrykkene er altid sande«), og E.
P. lv B 13,22.

CartesiusJ i Prinojpja Philosophiens XXX1X, XLll o. a.
St. Se E. P. V B 15,11·

S. 276 Jacobi] K. sigter herved til Jacobis Lære, at vi kun kan
forstaa, hvad vi kan konstruere, og kun bevise, hvad vi kan aflede
af høiere Forudsætninger. Dette kan vi aldrig med Virkeligheden;
at noget er til, kan vi hverken forstaa eller bevise, det maa vi
tro. Ogsaa enhver Slutning fra Virkning til- Aarsag er en Trøs-
sag, fordi selve Aarsagsforholdet maa tros; det kan hverken bevises-
eller begribes. Se f. Ex. Jacobis Werkel S.148 ff. 111 S.367 ff....

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/4/0511.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free