- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Femte Bind /
108

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

108



med denne Bevidsthed handle, og selv om det blev Intet, han
er ikke bedragen, thi han har det dybere Sele Samtykke.
Dog om end saaledes det første og det dybere Selv ere
forligte, og det fælleds Sind vendt bort fra det Udvortes, saa
er det jo kun Betingelsen for at kunne komme til at lære sig
selv at kjende. Men for at han virkeligen skal kjende sig selv,
er der ny Strid og nye Farer. Den Stridende lade sig blot
ikke forfærde og afskrække ved den Tanke som var det at trænge
en Ufuldkommenhed, naar Talen er om at trænge til Gud,
som var det at trænge en befkæmmende Hemmelighed man
helst skjulte, naar Talen dog er om at trænge til Gud; som var
det at trænge en sørgelig Nødvendighed, man søgte at afvinde
en blidere Side ved selv at udsige det, naar Talen dog var om
at trænge til Gud. Ved den dybere Selverkjendelse lærer man
netop, at man trænger til Gud; men det ved første Øiekast Ned-
trykkende heri vilde afskrække En fra at begynde, hvis man
ikke i Tide var opmærksom derpaa og begeistret ved Tanken,
at dette netop er Fuldkommenheden, da det er langt ufuld-
komnere og kun en Misforstaaelse, at man ikke skulde trænge
til Gud. Thi selv om et Menneske havde fuldkommet de her-
ligste Bedrifter, dersom han dog meente, at det var Alt ved
hans egen Kraft, dersom han ved at overvinde sit Sind var
bleven større end Den, der indtog en Stad, naar han dog meente,
at det var skeet ved hans egen Kraft, da var hans Fuldkommen-
hed væsentligen kun en Misforstaaelse; men en saadan Fuld-
kommenhed var jo kun lidet priselig. Den derimod, som ind-
saae, at han ikke formaaede det Mindste, end ikke at være glad
over den glædeligste Begivenhed, uden Gud, han er Fuldkom-
menheden nærmere; og Den, som forstod dette, og aldeles
intet Smerteligt fandt deri, men kun Salighedens Overflø-
dighed, som intet lønligt Ønske gjemte, der dog hellere vilde
være glad paa egen Haand, ingen Beskæmmelse følte ved, at
Menneskene mærkede det paa ham, at han saaledes selv slet
Intet formaaede, ingen Betingelse gjorde med Gud, end ikke
den, at hans Afmagt skulde bevares skjult for Andre, men i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/5/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free