- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Femte Bind /
160

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

160

ville være en unyttig Tjener. Derfor prøve ethvert Menneske
sig selv. Det var vel muligt, at der har været Den i Verden,
der blev beundret af Mennesker, priset i Livet, savnet i Døden,
hædret som en Velgjører, erindret ved Æresminder, til hvem
Gud dog maatte sige: Ulyksalige, Du valgte ikke den bedre Deel.
Men har dette været Tilfælde, da har en Saadan vel ogsaa
Tid efter anden mærket den Mislighed, der ret forstaaet enten
blot vilde være ham en stadig Tugtemester og som saadan og-
saa fordrede Adgang til enhver Tid, eller forlangte af ham,
at han skulde forvandle denne vidtudstrakte Virken og fornye
den gode Beslutning; thi Gud giver ikke Feigheds Aand, men
Krafts og Kjærligheds og Sindigheds Aand. Gjør for Gud,
hvad Du kan, saa skal Gud gjøre for Dig, hvad Du ikke kan.
Men er dette at gjøre hvad Du kan, ikke at ville være ydmygt
opmærksom paa den Svaghed, i hvilken han maaskee netop
vil blive forstaaelig for Dig? Ja, det er tungt, naar det seer
ud som kunde man gjøre saa saare Meget for det Gode, men
det er dog vist, at det Eneste og det Største, hvad det største og
det ringeste Menneske formaaer at gjøre for Gud, er at give
sig ganske hen, altsaa ogsaa med sin Svaghed; thi Lydighed
er Gud kjærere end Væderens Fedme

Det er en Daarskab med Ungdommens høitflyvende Be-
slutninger, men i Tillid til Gud tør man vove Alt. Vov det
derfor, Du som blev Dig selv troløs og Din Beslutning, Du
som derved maaskee svækket som en barnagtig Olding nu slæber
Dig frem uden nogensinde at fortrøstes til Beslutningens Op-
reisning, vov at fornye Din Beslutning, den skal vel atter reise
Dig op i Tillid til Gud, som giver Krafts og Kjærligheds og
Sindigheds Aand! Vov det, Du som afkastede Beslutningens
Lænke og nu maaskee som en losladt Fange trodser paa Din
Frihed, vov at forstaae, at denne Din Stolthed er Feighed,
angiv Dig selv igjen, at Retfærdigheden atter maa binde Dig
i Beslutningens Tjeneste, vov det i Tillid til Gud, som skal give
Krafts og Kjærligheds og Sindigheds Aand! Vov det, Du som
engang ydmygede Dig under Gud i den gode Beslutning, men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/5/0168.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free