- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Sjette Bind /
108

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

108

stærkt et Forelskelsens Udtryk, som det stærkeste Udtryk, Forelskel-
sen raaber over?

skun om Ægteskabet ønsker jeg at skrive; at overbevise en
Enkelt, er mit lDaab; at fjerne dem, som tale imod, er min Agt.
Saaledes er·Ægteskabet mig min ene Stræng, men den er saa
sammensat, at jeg, uden just at fortroste mig til Virtuositet,
hvad der jo eller-3 fordres af Den, der kun har een Stræng, tør
vove at lade mig høre, ikke just som en Kunstner for et talrigt
Publikum, men hellere som en omvankende Musikant, der staaer
udenfor det enkelte Huses Dør, og ikke kalder Nogen bort fra
sin Gjerning, om der dog ogsaa i hans Musik, naar den lyder
med i Gjerningen, er Tækkelighed Jeg mener nemlig ingen-
lunde, at hvad jeg kan have at sige, skulde vcere uskjont. Adskilligt
skylder jeg min Kone, om jeg end ikke taler ganske saaledes med
hende, som jeg her skriver, men hvad der kommer fra hende,
har altid en· vis Ynde, hvad der er Qvindens Medgift. Ofte
har jeg undret mig derover. Som Een, der kun skriver en maadelig
Haand, naar han seer sit eget Manuseript udført af en kalli-
graphisk Kunstner, maa blive forundret, som Den, der sendte
et gnidret Ark i Vogtrykkeriet, naar han modtager en nydelig
Reentryk, neppe tør vedkjende sig dette som sit Eget, saaledes
er det oftere gaaet mig i mit huslige Liv. Hoad der dunkelt
bevæger sig i hende, det udtrykker jeg saa godt jeg kan, da for-
undres hun, at det netop var, hvad hun vilde sige, jeg udtaler
det altsaa saa godt jeg kan, da tilegner hun sig det, men nu kom-
mer Touren til mig, naar jeg med Forundring seer, at mine
Tanker, mine Ord have faaet en Beaandelse, en Inderlighed,
en Ynde, saa jeg med Rette kan sige, at det ikke er mine Tanker.
Ulykken er, at denne Ordenes og Tankernes elskelige Pynt
meer eller mindre næsten ganske forsvinder, naar jeg vil gjen-
tage dem, og lader sig ikke udtrykke, saa lidet som jeg her paa
Papiret kan beskrive hendes Stemme. Imidlertid er hun til en
vis Grad Med-Forfatter, og et saadant literairt Firma forekom-
mer mig ikke uskjont, naar man kun vil skrive om Ægteskabet
Hun billiger, det veed jeg, at jeg gjør Brug af hvad jeg skylder

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/6/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free