- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Sjette Bind /
422

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

422

spørge, jeg troer med en fransk Forfatter: om han blev gal,
fordi hiin var Pigen tro, eller han blev hende tro, fordi han var
gal; thi som Elsker er han gal. Hvis han virkelig var til, hvis
jeg var istand til at give en Experiment-Figur Kjød og Blod,
hvis han levede i vor Tid og i sin Indvorteshed, saa at hans Ud-
vortes ikke var et Bedrag, det vilde blive en heel Comedie. Hvor
siiurrigt at fee en saadan Uhu, Troglodyt eller Huleboer komme
luskende frem for, efter i Stilhed at have lyttet til Menneskenes
romantiske Taler, at gjøre Fordring paa at være en rangerende
ulykkelig Elsker! Han fik Gadedrengene efter sig, det er vist nok.
En saadan Anachronisme i det 19de Aarhundrede! hvor Enhver
veed, at ulykkelige Elskere ere ligesom hine Slanger med 7
Hovedet, hvilke Liiiiiee beviste ikke at være til, et Hjernespind.
At tage det for Alvor med hiint Jndbegreb, som Enhver til-
strækkeligen kjender, om: at elske eengang, at gjøre hinanden
lykkelige o. s. v.; at handle i Kraft deraf med yderste Anstrengelse
saaledes-, som man kun tilgiver et meget ungt Menneske at handle
eengang i sit Liv og i det høieste en halv Dag, at arbeide sig
ihjel i eii saadan tom Ceremoiiitjeneste, der vil indføre aldeles
sorældede Skikke og Steder, det var jo et rigt Stof for Latteren.
Det følger af sig selv, at ligesom man lærer Sprog i siii Barn-
dom, saaledes provianterer man ogsaa i Ungdommen for hele
Livet og indtager blandt andet et lille Mundsorraad af skjønne
Talemaader og sværmerske Vendinger, hvormed man betjener
sig selv og Andre hele Livet igjennem, og er selskabelig i Venskab
og veiiskabelig i Selskab og bestandig venskabelig. At Tale-
niaaderiie holde ud hele Livet igjennem er jo ganske i sin Orden,
saa meget mere, som de gjøre lidt forskjellig Tjeneste og ere lidt
phantastisk Pynt sor Ungdommen paa dens lykkeligste Dag,
et Plaisanteri naar Mama siger det, og en Vittighed i Oldingens
Mund; men at Kjærligheden skulde have samme uopslidelige
Egenskab, eiid sige da en ulykkelig Kjærlighed, rober en forsømt
Opdragelse-; jeg idetmindste siger som Periiille: jeg takker mine
Forældre i min Grav, at jeg er anderledes opdragen. Hvo kjsber
vel iiuomstuiider, som man gjorde det i gamle Dage, eii Para-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/6/0428.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free