- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Sjette Bind /
426

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

426

Sagen. Denne vil jeg afhandle ved at fare Tanken hen til be-
stemte Punkter, i hvis Udarbejdelse jeg altid skal have ham
in mente.

§1·

Hvad er ulykkelig Kjærlighed, og hvilken Experimentets
Variant?

J ulykkelig Kjærlighed har Poesien fra umindelige Tider
havt en Gjenstand for sin lykkelige Kjærlighed Som man har
sagt, at det var en Moder ved sit Varns Sygeleie, der opfandt
Vonnen, Bonnen, som jo netop er betegnet paa en saadan
Lidende, saaledes skulde man næsten troe, at ulykkelig Kjærlig-
hed har opfundet Poesien. Men saa er det jo ikke mere end billigt,
at Poesien gjør Gjengjeld og kommer den ulykkelige Kjærlighed
til Hjelp, og ikke for meget at den gjor det hellere end gjerne.

Til en ulykkelig Kjærlighed horer nu: at Kjærligheden er
given, og at der er en Magt, som forhindrer denne i at udtrykke
sig lykkeligt i de Elskendes Forening. Jntet er lettere at sige
end dette, men hvad der ved en Afstand liig Jordbanens Dia-
meter er fjernet fra dette trivielle Udsagn er at være Digteren,
der ved sin guddommelige Pathos fylder dette Intet og skaber
ved sit Aandepust. Uden Pathos ingen Digter. Pathos er det
Første, men det Næste, som da staaer i et væsentligt og absolut
Forhold til hiin, er at udgrnnde en dybsindig Modsætning
Dersom man nemlig vilde optælle alle Hindringer for Elskovens
Lykke, saa vilde der i denne Scala ligesom i Therinometerets
være en plus og en minns Række Begyndende fra de ubety-
dende Hindringer vilde man naae et Punkt, hvor Forandringen
foregik og Alt blev anderledes Der kan jo nemlig tænkes Hin-
dringer af den Beskaffenhed, at man maatte sige: Opgaven
for Elskoven er at beseire dem. Vælger en Digter en saadan
Hindring som constitnerende en ulykkelig Kjærlighed saa er
han ikke Digter, men Satyricns mod sin Villie. Det maa altsaa
ikke staae i Kjærlighedens Magt at hæve Hindringen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/6/0432.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free