- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Sjette Bind /
434

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

434

Poesiens Tid synes saaledes at være forbi, den tragiske
nemlig. En comisk Digter vil savne Publikum, da end ikke
Publikum kan være to Steder paa eengang: paa Vredderne
og i Comedie. Desuden har en comisk Digter sit eget Tilhold
i en Pathos, der ligger udenfor Stykket, og viser ved sin Exi-
stents, at Poesiens Tid er forbi. Den, der vil sætte sit Haab
til et speculatin Drama, tjener kun forsaavidt Poesien, som
han tjener det Comiske. Skulde det lykkes en Troldmand eller
en Troldkjærling at bringe et saadant tilveie, skulde det ved
en speculativ Thaumaturgs (thi en Dramaturg vilde ikke for-
slaae) Bistand tilfredsstille Tidens Fordring som poetisk Arbeide,
saa vilde denne Begivenhed jo være et godt Motiv for en Comedie,
om denne end vilde naae den comiske Virkning gjennem saa
mange Forudsætninger, at den derfor ikke kunde blive populair.

At Poesiens Tid er forbi vil i Grunden sige, at Umiddel«
barheden er forbi. Ganske uden Reflexion er Umiddelbarheden
ikke, den har i Poesiens Opfattelse relativ Reflexion ved at
have sin Modstand uden for sig. Men først da er Umiddels
barheden egentlig forbi, naar den umiddelbare Uendelighed
skal gribes af en ligesaa uendelig Reflexion· I samme Øieblik
ere alle Opgaver forvandlede og gjorte dialektiske i sig selv;
ingen Umiddelbarhed faaer Lov at staae ved sig selv eller ud-
sættes blot for at stride med Andet, da den maa stride med
sig selv.

Tilbage til Kjærligheden Naar Kjærligheden ilke staaer
ved sig selv, saa vil dette sige, at den ikke, som i Poesien, selv
given har sin Hindring udenfor men saaer sin Hindring i sig
selv. Saaledes fremkommer der en Opgave, som enhver Digter
maa vrage, men som dog har sin Betydning, en Opgave, der
kan varieres paa mange Maader, og en af disse har jeg valgt
mig i mit psychologiske Experiment Kjærligheden er given,
der sees ingen Hindringer, tvertimod Fred og Tryghed, et
Blikstille begunstigcr den. Men idet den skal fores ind i den
uendelige Reflexion, stoder den paa Vanskeligheden Vanske-
lighederne fremtounne altsaa ikke, idet Kjærligheden eolliderer

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/6/0440.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free