- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Syvende Bind /
527

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

527

Tale, men naar man er Flere sammen, og hører, at de Andre
bære sig saaledes ad, saa generer man sig mindre; hvor inhu-
mant ogsaa at ville være bedre end Andre! Atter Skalkeskjul,
thi Den, der er ene med Jdealet, veed slet ikke, om han er bedre
eller ringere end Andre. Altsaa det er muligt, at denne evige
Erindren kan føre til Afsindighed eller til Døden. Nu vel, see
Vand og Brød kan et Menneske ikke udholde i meget lang Tid,
men saa kan en Læge skjønne, hvorledes det maa indrettes for
den Enkelte, saaledes at han, vel at mærke, ikke kommer til at
leve med den rige Mand, men Sulte-Føden bliver ham saa
nøiagtigt beregnet, at han netop kan leve. Just fordi den existens
tielle Pathos ikke er Øieblikkets, men Vedvarenhedens, vil den
Existerende selv, der jo i Pathos er begeistret og ikke vanartet
ved Skik og Brug speidende efter Udflugter, søge at finde det
Minimum af Glemsel, der behøves for at holde ud, da han jo
selv er opmærksom paa, at det Øieblikkelige er en Misforstaaelse.
Men da det i denne Dialektiseren er umuligt at finde en absolut
Vished, saa vil han trods al Anftrængelse faae Skyld-Bevidst-
heden atter totalt bestemmet ved, at han i Forholdet til en
evig Salighed aldrig turde sige, at han har gjort Alt hvad han
formaaede for at fastholde Skyldens Erindren.

Begrebet Skyld tilhører som Totalitets-Bestemmelse væsent-
ligen den religieuse Sphære. Saasnart det Æsthetiske vil befatte
sig dermed, bliver dette Begreb dialektisk som Lykke og Ulykke,
hvorved Alt forvirres. LEsthetisk er Skyldens Dialektik denne:
Jndividet er uskyldigt, saa kommer Skyld og Uskyld som alte-
rerende Bestemmelser i Livet, snart bliver Jndividet skyldigt i
Dette eller Hiint, snart er det uskyldigt. Havde Dette eller Hiint
ikke været, saa var Jndividet ikke blevet skyldigtz under andre
Omstændigheder vilde Den, der nu ansees for uskyldig, være
bleven skyldig. Dette pro et oontra som summa summa—
rum (altsaa ikke et enkelt Tilfælde af Skyld eller Uskyldig-
hed indenfor TotalitetssBestemmelsen Skyld) er Gjenstand for
Domstolenes Opmærksomhed, for Novellisters Interesse, for
Bysnakken og for enkelte Præsters Meditation. De æsthetiske

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:46:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/7/0553.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free