Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Evangeliets kamper i Romerriket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
53 4
Vi hører fra Karthago om dengang pesten herjet
der i år 251, at hedningene flyktet fra sine døde,
eller de kastet likene i dynger ut på gatene. Men
de kristne forblev hos de syke og pleiet dem. Og
de sørget for at de blev begravet. Pesten — den
sorte død — den forferdeligste av alle smittsomme
sykdommer, har i det hele satt menneskene på
mange harde prøver. Det er ikke alle givet å ha det
mot, den kjærlighet og koldblodighet som trenges i
slike harde tider. Vi skal høre mere om dette i de
følgende kapitler.
Nu skulde man jo tro at de kristnes omsorg for
de pestsyke i Karthago og andre steder var noget
som vilde bli møtt med almindelig anerkjennelse.
Men sådanne trekk blir ikke alltid så velvillig be
dømt som man skulde tro. Slikt fremhever nettop
forskjellen mellem kristendom og hedenskap. De
kristne blir utskilt fra den øvrige verden som et
samfund for sig seiv.
Ja, det er jo sikkert nok at de dannet et sam
fund for sig seiv. Datidens menighet var meget vel
organisert med menighetsforstandere og biskoper.
De viste gjennemgående stor respekt og lydighet
mot sine biskoper. Dette var deres styrke, men det
var også en stadig kilde til irritasjon. Folk la de3S
uten merke til at de mest rekruttertes fra de lavere
lag av befolkningen. Det var først i martyrtidens
senere århundrer at også folk fra de høiere sten
der kom med i de kristnes rekker.
Folk begynte nu også snart å spekulere på om
disse mennesker egentlig var så hellige som de an
stilte sig. Man begynte å lete efter feil og skavanker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
