Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Våre minste brødre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
120
VÅRE MINSTE BRØDRE.
Alle misjonærer vil før eller siden støte på
nesker som med rette kan betegnes som våre min
ste brødre — eller våre minste søstre, — ja kanskje
de siste er ennu flere enn de første. Slik har det
været gjennem all kirkehistoriens tider, og slik er
det på alle verdens misjonsmarker. Fattigdom,
sykdom, hungersnød eller andre slags ulykker har
rammet dem på det voldsomste og gjort deres til
værelse tung og trist. Oftest er det fattigdommen
som har været innledningen til ulykken.
Å nei, å nei, for en fattigdom vi kan støte på
her i Kina. En kan bli rent sår om hjertet ved å
tenke på alt hvad vi i så henseende har oplevd.
Også her i Kina støter vi på det bedrøvelige kapitel
som heter utsettelse av småbarn. Folk setter små
barn inn i verden, men greier ikke, gidder ikke å for
sørge dem, altså nettop det samme som vi har hørt
om både i Norge og i Romerriket.
Det kan være uhyre vanskelig for en misjonær
å finne ut hvordan han skal bære sig ad midt i all
elendigheten. På den ene side må han vise menne
skekjærlighet, et varmt og medfølende hjerte må
finnes i enhver misjonærs bryst. Et godt og trøste
fullt ord, en liten handsrekning midt i ulykken,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
