Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Våre minste brødre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
125
nu måtte landsbyens ærede kvinner vise henne litt
kjsarlighet og la henne få litt å leve av. Hans appell
lød ikke forgjeves. 3—4 unge mødre meldte sig
øieblikkelig til tjeneste og gav henne alt hvad hun
trengte. Litt hjelp til «toilettet» fikk hun også, —
det trenges jo titt og ofte for slike småfolk.
Nu var de altså kommet godt og vel frem til
Taohwalun. Den unge dame så ganske godt ut og
hadde åpenfoart funnet sig vel til rette med denne
verdens besværligheter. Syk var hun slett ikke, så
derfor var heller ikke hospitalet det rette sted for
henne. Men på barnehjemmet blev det plass for
henne. Og barnehjemmet har i det hele skaffet plass
for mange slike småfolk i årenes løp.
Denne hendelse som jeg her har fortalt om, lig
ger flere år tilbake i tiden. Jeg tror vi tør si at
det ikke er fullt så mange «barneutsettelser» nu
for tiden som det var i våre første år herute. Nogen
bedring er det blitt også på dette område. Videre
er vi vidne til at kineseme seiv er begynt å oprette
barnehjem, — og det har vi jo all mulig grunn til
å glede oss over.
Når jeg nu har skrevet en del om våre minste
brødre og søstre, så er det ennu en skikkelse som
dukker frem i min erindring. Denne gang er det
ikke et barn, men en voksen mann, Wang fvr-yeh
eller soldaten Wang.
Første gang da jeg kom hit til Taohwalun, var
han en av de soldatene som myndighetene hadde
satt til å våke over vår sikkerhet. Derfrå kom han
over i hospitalets tjeneste. Han var en ganske snild
og hjelpsom kar, men hadde forskjellige legemlige
skrøpeligheter, bl. a. en lei astma som aldri gav
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
