Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Våre minste brødre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
127
Et års tid senere kom de andre kineserne med
riktig skøieraktige fjes og betrodde mig at familien
snart vilde bli forøket. Dette må jeg tilstå at jeg
hadde ansett for ganske utelukket. Men det gikk
allikevel som kineserne hadde sagt. Snart lå en
liten velskapt gutt i kurven og sprellet og skrek
av hjertens lyst.
Og Wang fu-yeh lyste som en sol.
Det var virkelig som om han var blitt 10 år
yngre. Sent og tidlig var han å se med gutten på
armen, — riktig en pen liten fyr. Det var i en fat
tig stue han var kommet til verden, men neppe no
gen rikmanns arving er blitt mottatt med slik be
geistring som han.
Men akk, — herligheten varte bare et år eller
to. En formiddag kom Wang fu-yeh styrtende inn
på kontoret til mig med gutten. Han var rent fra
sans og samling av fortvilelse, for gutten var til
synelatende dødsens syk, og innen et par minutter
døde han mellem hendene våre.
Hvordan i all verden var dette gått for sig? Vi
hadde jo sett ham frisk og sund for et par dager
siden. Litt efter litt fikk Wang fu-yeh pusten igjen
og kunde fortelle hvordan det var hendt. Gutten
var død av kulos. Kineserne pleier å varme op
værelsene sine ved hjelp av trekullbekkener. Og
for å spare på varmen legger de ofte en slags
hette av våt kulstøv over glørne. Derved utvikles
kulos. Dette er forholdsvis ufarlig i almindelige
kineserhus, ti de er såpass åpne at der alltid strøm
mer til frisk luft gjennem alle sprekker. Men det
hus som Wang fu-yeh bodde i, var tettere og bedre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
