Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Er det umaken verd?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
165 11
til syne. Vi får regne med —nu som i gamle dager
— at dette er den store, alvorlige hindring for alt
misjonsarbeide.
Det er klart at der også finnes mange andre slags
hindringer. Vi har allerede hørt en del om dem
i tidligere kapitler — der er raseforskjelligheter,
det vanskelige sprog og de lange avstander. En skal
ikke undres over at en og annen misjonær i et mis
modig øieblikk kan spørre sig seiv om det er uma
ken verd. Det tør hende at våre misjonsvenner
hjemme i Norge undertiden spør om det samme.
Men mismotet må aldri beholde det siste ord
iblandt oss. Når vi bare lærer den kunst å vende
ose til Gud i påkallelse og bønn — dag ut og dag
inn — da svinner mismotet, og vi får alltid påny
opleve herligheten ved den tjeneste Gud har gitt
oss. Han gir nytt mot og nye opmuntringer fra dag
til dag.
La oss se litt på de opmuntringer som møter
oss, og som vi bør legge oss vel på sinne. Vi be
gynner med’ de mere ytre forhold, som er mest
iøinefallende.
Det har været gjentatt mange ganger at der er
åpne dører overalt i Kina, og det er sant. Det hen
der riktignok ennu i våre dager at misjonærer blir
drevet vekk fra sine stasjoner, slik som f. eks. i
1927. Men så viser det sig oftest at de er dobbelt
velkommen, når de efter nogen måneders forløp at
ter kommer tilbake. Efter slike hendelsr blir Mne
serne gjerne dobbelt klar over at de ennu i mange
år fremover trenger den hjelp de kan få av de uten
landske misjonærer. I denne tid holdes utover
Eina en mengde «bibeluker» og andre kristelige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
