- Project Runeberg -  Omrids af den kirkelige Kunstarkæologi /
50

(1902) [MARC] Author: Lorentz Dietrichson - Tema: Architecture and Construction
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første Bog. De kirkelige Bygninger (Arkitektonik) - Andet Kapitel. Kirkebygningens Dele - Anden Afdelning. Kirkens liturgiske Inddelning - § 38. Koret - § 39. Sakristiet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

50
Skrankerne udvidedes i den senere Middelalder, især i
Stifts- og Klosterkirker, til en formelig Forbygning, paa hvilken
stod en Læsepult, hvorfor den KaldeB Lectorium (tysk I^ettner,
norsk Lægter), og paa hvis Galeri Sangkoret kavde sin Plads
(Odeum, Doxale). I Mariakirken i Oslo omtales et saadant
Lectorium, i Thorpe Kirke i Hallingdal er det endog delvis
bevaret. Rester af et lignende fandtes i Aals Kirke i Hallingdal,
nu i Universitetets Samling. Under Lectoriet havde det saa
kaldte Lægmandsaltar eller Korsaltar, hvor Lægfolket kunde
forrette Bøn, sin Plads.
I de græsk-katholske Kirker skilles Koret fra Menigheds
rummet ved en lukket Væg med Dore og helt fyldt med
Helgenbilleder, den saakaldte Ikonostasis eller Billedvæg. I den
gothiske Periode forlod man den kvadratiske Form for Koret,
der nu blev aflangt fra Øst mod Vest og nutildags oftere
kaldes «Langkor», modsat Høikor (se Trondhjems Domkirke).
Oprindelig laa Koret kun ét eller et Par Trin hævet over
Skibet som Tegn paa dets og den der forsamlede Geistligheds
hellige Stilling, senere løftedes det betydeligt i Høiden, navnlig
naar der anlagdes en Krypte (Underkirke, Gravkirke) under
Koret.
Usikker er Oprindelsen til de især i tyske Kirker ikke
sjelden forekommende Vestkor med eget Altar, stundom endog
med egen Krypte. Man har gjættet paa, at det oprindelig,
hvor en Kirke er dediceret til to Helgener, er anlagt for Titel
helgenens sekundære Medpatron (t. Ex. Cosmas og Damianus,
Johannes og Paulus, Peter og Paulus, Sergins og Bacchus 0. s. v.).
I Vestkoret stod ikke sjelden Døbefonten. I Norge forekommer
ogsaa Dobbeltkor (sinister og dexter) ved Siden af hinanden
med dobbelt Apsis, saaledes i St. Halvard i Oslo og — rime
ligvis indrettet paa samme Maade — i den store Kristkirke
i Bergen.
§ 39. Sakristiet. Sakristiet (secretarium, armatorium)
var bestemt til at optage de geistlige Forberedelser til Guds
tjenesten og tjente hos 08 gjerne tillige som Kirkens Kapitelhus,
Samlingssted for Kollegiat-Kirkernes Kapitularer (Korbrødre,
Kanniker, Konvent, Domkapitel), hvorfor Sakristiet efter
Eeformationen i Norge næsten altid kaldes «Kapitlet». Sakristiet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 01:48:47 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kirkeark/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free