- Project Runeberg -  Norsk klædebunad : (fraa ymse bygdir) /
11

(1903) [MARC] Author: Hulda Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hallingdalen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 13 —-

Framum alt maa ein ikkje blande inn bystas
eller bymotar fraa vaar eigi tid, som i klædevegen
er so reint paa ein annan maate enn den gamle.
Det er fælt, det dei her kann finne paa, — som
naar ein stundom byter burt „skjorta" fraa
gamle-tidi og brukar „liv" med ermar fraa no og sauma
etter snørliv („korsett"). Tak daa mykje heller
heile bykjolen!

Likso fæl som snørliv til heimebunad er den
bustute haar-skipnaden som i det seinste
hev vori so i bruk. Tenk, halling- eller
harding-bunad, og dertil eit forhengs-(„gardin"-)haar rundt
hovude som ein briskebruse til burtløyning av
hovudformi! Sjuskut og uliklegt ser det ut og,
so sant daa ikkje haare er framifraa godt og fint
uppsett. Daa kann det vera vei nok i ein
sel-skapssal, til klæde og pynt etter maaten no; men
skal ein „gaa i huse" med det, eller i arbeid av
noko slag, er det ufysi. Ikkje likare er det, um
ein let haare hange laust eller i lause flettur ned
etter ryggen, og rundt andlite haarfrunsur og
haar-tafsar som kvar stundi glid ned i augo, og vert
uppströkne att, og glid ned att. So fær ein for
det fyrste alle desse lause haarflisine ut-yvi klædi;
og so ser det dertil so ille slurvelegt ut; det er
som ein ikkje skulde vita um korkje kam eller
haar-kost.

Vanstellt haar var daa og alltid paa lande
det vissaste merke paa slurv og laak upplæring.
Dei bruka skaut eller huve yvi haare mest stødt,
eller dei hadde det glatt-kjemt og i faste flettur,
gjerne med raude band innlagde, og fest um hovude
med eit sylvspenne. Harding-gjentune veit eg
bruka fyrr dette greide haarstelle; men i sumar
(1905) saag eg ofte „villt" haar der burte med,
og det skjemde baade dei vene gjentune og dei
vene klædi deira. Den „gardin-haarsetjing", som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:53:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kladebunad/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free