- Project Runeberg -  Norsk klædebunad : (fraa ymse bygdir) /
27

(1903) [MARC] Author: Hulda Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Færøybunaden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 27 —-

spyta hosur (helst kvite) utanpaa, og batt raude
hoseband under knée. So sauma gjentune [ein
raud vest aat deim til aa ha utanpaa kvitskjorta,
eller ei raud skjorte som høvde under ein svart
vest.

Ei raud toppluve til dette, so var bunade
ferdig. Og han saag godt ut. Ein maa aldri vera
raadlaus. Men best er heil bunad med ein gong.
Sylve er nok dyrt; men so hev ein det og so
lengi ein liver. Stivesnippar og handkragar vert
nok dyrare paa lengdi likevel.

Kor færøybunaden og dei ymse norske
klæd-slune er komne ifraa veit nie ikkje plent. Truleg
er det komi motar her upp fraa mange land;
nordmennane for vidt dei, baade i hérferd og
kaup-ferd. Men eitt er visst: at bygdine hev teki desse
innførde klædemaatane upp kvar paa sin maate og
laga deim um etter sin hug, so at me alt i
fyrstningi av 1700-tale kann skilja greidt millom
bygdine etter klædi. Fyrr trur dei det hev vori
meir likt yvi heile lande.

1 slikt som krotsaum og prydverk ser ein sers
godt, köss bygdine hev fylgt kvar sin hug.
Krotsaumen fraa Sætisdal, Hallingal, Hardanger,
Tele-marki hev soleis kvar-sin sermerkte maate. Likso
sylvarbeide. Ofte kann det vera berre reint smaae
ting, som skil so strengt bunad fraa bunad, slikt
som tri radir band i staden for tvo, serskilde maatar
aa knyte hovudplagge paa, serskilde fargar kring
knappholi, o. d. Men moten hev skift i bygdine
etterkvart, i smaae ting som og i store. Eit
ser-skilt godt døme hev me fraa Sætisdal, der
lang-broki dreiv burt knebroki for ikkje meir enn 70—
80 sidan. Og ettersom broki arbeidde seg
upp-etter, rømde trøya uppetter med. Paa same maaten
gjekk det med kvendebunaden i ymse bygdir, som
i Sætisdal, Numedal, Hallingdal o. a. Daa den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:53:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kladebunad/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free