Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Thjodolf - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
39
kraft hun hadde faat til at leve livet med; nu sat
hun og var rik av alt hun hadde git; børnene
flokket sig om hende med tak og sine smaa gaver,
nu hun var færdig med sin gjerning og hvilte og
ventet paa natten. Og herute stod hun som hadde
slitt bestandig, fordi hun ikke kunde la være —
og hun begjærte ikke andet end at faa slite for
nogen, som var hendes eget hjertes kjære — det
isnet igjennem hende, at hun kunde ikke la være
at arbeide, og det var til varme og gavn for ingen.
Hun og fruen derinde — Gud hadde gjort dem til
hinandens like, og dog var den ene rik og den
anden fattig; det var noget som ikke hadde at
gjøre med ydre kaar og stand —.
Hun følte det som hendes bjerte skulde gaa
istykker —. Nei, hun hadde ret til at klage —!
Hun hadde gaat og sagt til sig selv i alle disse
aarene, hun hadde det godt, de var jo velstands-
folk efter sin stand og stilling —. Hendes stand
og stilling var den samme som fru Lunds, men
hun var fattig, fattig, fattig —.
Helene hørte de haltende trin i entreen; det var
frøken Lovise som kom og lukket op:
s Nei godaften — det var da morsomt — mama,
det er Helene — Helene Østreng vel —* frøken
Lovise haltet foran ind 1 stuen.
, Nei godaften — saa snilt av Dem at De ser op
engang igjen — nu maa De sandelig lægge av
Dem tøiet, Helene, og bli og spise til aftens —*
Helene mumlet noget om at hun bodde hos
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
