- Project Runeberg -  Samlede skrifter / Bind II. Teater : anden samling /
57

[MARC] Author: Nils Kjær
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Regnskabets dag 57

KAREN. Du ved forlængst, hvad jeg synes om dig. Vi
har ingen ting at tale om.

FINN. Øde aar ja. Hvorfor blev du da og spildte din
tid, spildte din ungdom?

KAREN. Jeg angrer ogsaa paa hele mit liv. Paa alt
det, som er undsluppet mig, paa alt det gale, jeg
ikke har gjort.

FINN. Du ser endnu ganske godt ud.

KAREN. Du smigrer mig. Du smigrer mig. Skade at
her ikke er et speil igjen i salonen. Humøret er for-
ynget ogsaa, ikke sandt?

FINN. Du skal ikke spilde det paa mig. Lad mig tale
med dig. Synes du ikke, at det som er sket, er godt
eller rigtig eller hvad du vil kalde det? Eller med
andre ord, at det var nødvendig?

KAREN. Nei.

FINN. Min mor var netop herinde. Hun sa det samme.
I er enige I to. Og tilsammen er I skyld i — nei,
I er ikke skyld i noget, men I gav mig ideen til det
forfaldets værk, som nu er fuldført. Endelig. En-
delig.

KAREN (reiser sig).

FINN. Nei hør paa mig, sæt dig. Jeg anklager ikke
min mor. Hun er et eget menneske med sin egen
lov. Men da jeg var barn, holdt jeg ikke af hende,
og da jeg begyndte at bli voksen — — Naa. Hun
la ikke skjul paa sammenhængen, og der er en sam-
menhæng i alt mellem himmel og jord, men man
maa være gammel og hærdet, før man finder den
udholdelig. Saa allene, saa afskylig allene som jeg
var under min opvækst, kan jeg ikke bli mere i mit
liv. Jo, naar Arthur gaar fra mig. Det menneske,
som skulde staat mig nærmest, var ond i mine øine.
Ingen voksen ved noget vist om godt og ondt. Det
gjør bare et barn. De voksne har glemt den dybeste
videnskab. Alt det, som ingen varme strømmer af,
er ondt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:59:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/knsamlede/2/0061.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free