- Project Runeberg -  Samlede skrifter / Bimnd V. Epistler og noveller /
45

[MARC] Author: Nils Kjær
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vestlandsreise 45

kaar: der viste sig en kat. Jeg stod netop ude i den
vantrivelige bondehave og beskar døde grene paa et
svøt moreltræ, da til min usigelige glæde stilhedens,
velværets, eftertankens hellige dyr indfandt sig, bli-
delig stemt, paa myg taa, med halen ret tilveirs som
et venlig overrasket udraabstegn over sin prik! —
Pus, sagde jeg. Pus! med al den ømhed i stemmen,
der skal til for at bedaare en vild fremmed kat. Hun
saa paa mig med et blik, som i middagens solskin
saavidt fik klemt sig ud gjennem pupillernes linje-
tynde revne og altsaa godt kunde komme fra et falsk
hjærte. Men derpaa strøg hun sig mod mit ben, og
inden aften laa hun og mol i mit fang og fik mig
til at forsømme min bibellæsning. Jeg følte mig ikke
længer som en stundesløs indespærret i et Tide-
mansk interiør, jeg gav mig hen i robinsonaden og
kaldte katten Fredag. Og omsider den syvende dag
kom ogsaa folkene, og jeg takket for mig og op-
tog igjen min lidt afbrudte vandring. Siden har jeg
ikke nydt hallingdalsk gjæstfrihed, men alt dette
tjener bare til at anskueliggjøre den store forskjel
mellem reiselivet i dalen før og nu.

Nu altsaa staar toget og venter en paa Gulsvik sta-
tion, og i samme øieblik det med et forfærdelig ryk
slider sig løs, forkyndes der, at middagen er serve-
ret. Vort selskab hører til den første misundelses-
værdige bordsætning, og medens jeg sidder der og
balancerer suppen og glasset og gjennem det brede
klare vindu har øie for Hallingdalens ensformige
skjønhed, rører det mig ikke som det kanske burde,
at denne spisevogn egentlig ruller hen over radika-
leren Abrahamsens hjærte. Den gamle gaard i Flaa,
hvor jeg fordum for eneste gang i mit liv passet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:59:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/knsamlede/5/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free