- Project Runeberg -  Snorre Sturlesons norske Kongers Sagaer / Første Bind /
44

(1838-1839) [MARC] Author: Snorri Sturluson Translator: Jacob Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

44 Halfdan Svartes Saga.
såtte Atle Jarl over Sogne-Fylke til at dsmme i Landet efter Landslov, og krceve Skatten til
Kongens Bedste. Derpaa foer Kong Halfdan til sit Rige i Oplandene.
Ilalkclan so<ir i nanB; enn hal var 8 v na -kv Il<i ok »I ir; na»B nukut-d»i var aslau l 0 m"
(g: Kong Harald gav Atle den Smale Jarls Navn og de samme Lehn, som han fsr havde havt
af hans Fader Halfdan, men det var Sygna-Fylke og Fjaler; hans Hovedgaard var paa Gaular).
I den gamle hattr
oli I.jålir; nanB B>nir voru V’revBteinn er Ku atti a t»aulum, ok I?rev»
kadir ko6ur (g: Freygard eiede Fjordene og
Fjaler; hans Sonner vare Freystein den Gamle, som havde Bo paa Gaular, og Freybjsrn, Fader
til Audbjsrn, Fader til Arinbjsrn, Jarl i Fjordene). Af det Anssrte maa det da vcere klart nok,
at baular hverken Horte til Sogn eller Fjordene, men til Fjaler; og skulde man end kunne
tvivle paa, at Kaular betegnede et mindre District af det sterre saa vil denne Tvivl dog
hceves ved fslgende Steder i pars V. O. 7—B, hvor det heder: net m»<li,
Bun I»ornearnar enn» tlaulverBlca" Lovtr Bun Orm» kor ak klaulum t!>
IBlan6B at all«iri 06<lnv mo«ier nannB <lotter horbearnar ens KaulversKg,
Loptr kor utan nit livort Bumar tvrer lwn<i ino<iurnro<iuiB B,’nB,
at ulota at Koti hvi, er I>ordeorn mo6nrka6er nannB naklli har varclveitt at ti aul um. hordeom
var rikr Neiser 1 Norezi 1 al a kvik i" hvi kor Loptr en tiamli BVBturBun i^lozz
ut. blota a tiaulom, at var nkriclt i (3: Der var en Mand ved Navn Flose,
en Ssn af Thorbjorn fra Gaular Lopt, en Son af Orm Frodesssn, foer i en ung Alder
fra Gaular til Island Odny, hans Moder, var en Datter af Thorbjsrn fra Gaular. Lopt
reiste til Norge hver tredie Sommer paa sine egne og sin Morbroder Floses Vegne for at offre i
det Tempel, som Thorbjsrn, hans Morfader, havde forestaaet paa Gaular. Thorbjsrn var en mcegtig
Herser i Norge i Fjala-Fylke Af den Aarsag foer Lopt den Gamle, Floses Sssterson, at offre
paa Gaular, at Flose var fredlss i Norge ). Om Templet paa Gaular fortceller ogsaa For
fatteren af Egils Saga Cap. 49 folgende: var um varit, at Klot mikit Bl<vll<li vera »t
sulnri at tlaulum, hat var ASNxt nokull-nok, «otti fjolmenni inikit or 01l
ak ok or olc klext allt Bt«rmenui." Det var om Vaaren at stort Of«
fer siulde vcere mod Sommeren paa Gaular, der var et meget beromt Hoved-Tempel, og did sogte
en stor Mcengde fra Fjordene og Fjaler og Sogn, og ncesten alt Stor-Folk. —) Dette Sted sy
nes ogsaa udtrykkeligen ai vise, at Eiglas Forfatter har gjort Forskjel paa Gaular og Gul»«
Thingsted; thi hvorfor her ncevne Templeta men Cap. 56 Thinget paa tlula eller
Gula-Thing? Skulde disse Navne betegne det samme, maatte han ogsaa kaldet Thinget Gaula-
Th ing eller a Vaulom (ikke i Vula), men det er en Bencevnelse, som hverken findes i Eigla,
eller, saavidt vides, hos nogen af de gamle norske Skribenter. Hoved-Elven, som gjennemstrommer In
dre-Holmedals Prcestegjceld i Sondfjord, og kort forend den ved den skjenne Gaard Osen udgyder
sig i Dals-Fjord, danner et stor Vcmdfald kaldes Gaula, og den hele omtrent 4 Miil lange
stcerkdefolkede Dal, som den gjennemlober, kaldes endnu med et almindeligt Navn Ga ul, Dalen
(see H. Arentz om Sondfj. i Top. lourn. 28 H. S. 114 f.); at de Gamles baular har indbe
fattet dette Strog, kan derfor neppe vcere tvivlsomt. Da ikke senere, ei engcmg i
den crldre Gulathings-Lov findes ncevnt som en egen Provinds, saa bliver da Spsrgsmaalet,
hvor det har ligget, og hvor hvidt det har strakt sig. At det har grcendset til Sven og udgjort
en betydelig Deel af det senere l’vr<la-f) IKe (nu Sond- og Nordfjords Fogdr.), det sees af Olaf
d. Hell. S. Cap. 28, hvor det berettes om Kong Olaf, da han kom til Norge, at han forst landete
paa Scels (strax ssndenfor Stat) og seilede siden ,)Bu<lr vnr hvor han fangede Håkon Jarl i
BaullunKBBun<i (nu Saue«Sund ved den sydostlige Kant af Atleoen). Ifelqe Har. Haarf. S. Cap.
13 laa (Stafang-Fjord, cfr. llppn. rilii» Nar. Hurk. Oap. 5.) og efter Landnåm. P.
1 Cap. 3, P
. 2. C. 6 laae Dals-Fjord og At lo „a I.. 0. Klantwsa v. 385 siges
det, at ,)N»lfllan Avarti,
XONFB, 00 Bolv»rar NunnolkB<lottor or «Mur F»rl8 en» —
(a: Halfdan Svarte, Konge i Oplandene, var gift med Thora, en Datter af Harald Guldssjceg,
Konge i Sogn, og Solvor, Datter af Hunnolf Jarl fra Fjordene, Eoster af Atle Jarl den
Smale). Forfatteren af denne Deel af hiint ypperlige Oldstrift (Gulathings-Lagmanden Hl.
Hank Erlendsson?) har aabenbar kun havt Hensyn til sin Tids (Slutningen af 13de og Begyndel
sen af 14de Aarhundrede) Fylkes-Inddeling, og derfor henlagt larledommet Gaular og Fjalil
til Fjorda-Fylke; thi efter al Rimelighed kan Hunnolf ei have vcrret Jarl andensteds end paa Gau
lar, i hvilken Vcerdighed da Sonnen Atle har fulgt ham; at han ikle har vceret Jarl orer
hele Fjorda-Fylke, det see vi af Harald Haarf. S. Cap. 12—13, hvor det fortcrlles, at Konge»
såtte Håkon Jarl over dette Fylke efter Kong Vemunds Drab. Hunnolf maatte ogsaa have vceret
kaldet i eller hvis det skulde udtrykke, at Fjordene udgjock
hans larldsmme. Dette kommer ogsaa godt overeens med det Ovenanforte, at baular har vcerel

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:09:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kongesagae/1/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free