- Project Runeberg -  Kong Karls Testamente. Historisk Roman /
115

(1879) Author: Carl Georg Starbäck
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

115

—- Nej, det var det ikke.... Men hvem var da
Styrmanden, som gik i Land paa Holmen. . .. spurgte
Nils?

—- Det var den grønne Ridder; jeg troede, at J
vidste det, skjøndt jeg rigtignok først selv har faaet det
at vide efter hans eDød. Han besad en- forunderlig Evne
til at gjøre sig ukjendelig. Jeg saae ofte Ridderen i den
hvide Kappe komme og gaa hos min Fader, men aldrig
anede jeg, at han var den Samme som den grønne Rid-
der, af hvis Besynderligheder hele Verden lo. Men J
kan ikke forestille Eder, hvilken Magt han havde over min
Faderi Jeg veed ikke den Ting, som Ridderen kunne
have befalet, uden at min Fader jo havde udført det...
Men de havde ogsaa stadig fulgtes ad og delt Sorg og
Glæde sammen baade mellem Kristne og Hedninge.

—- Nu veed jeg ogsaa, at det var denne Mand,
som hjalp mig paa Hjorten og mange andre Steder,
sagde Nils. Men fortæl kun videre om ham og Jer
Faders

— J kan vel forstaa, at den samme Ærbødighed,
som min Fader nærede for ham, gik iArv til mig. Paa
Dødslejet lod min Fader mig sværge den dyreste Ed, at
jeg i Alt vilde adlhde Ridderen i den hvide Kappe
Ser J, Hr. Nils, derfor maatte jeg være ham behjælpe-
lig, da han forhindrede Kongens Bud fra at komme til
Penningebh, skjøndt det gjorde mig hjertelig ondt og jeg
ofte spurgte mig selv, om min Fader i et sligt Tilfælde
vilde have adlhdt hans Befalinger.

—— Det sorundrer mig dog, Hollinger, at J ikke
i alle de mange Aar havde opdaget, at Ridderen i den
hvide Kappe og den grønne Ridder var en og samme
Person.

— Havde jeg nogensinde set mere end hans Øjne,
saa havde jeg vel opdaget det; men saaledes som han gik
med tilhyllet Hoved, da han var ombord paa »Hjorten«,
saaledes var han altid, naar han kom til min Fader og
jeg var til Stede, og naar jeg tilfældigvis kom nformodet
ogpludselig ind i Værelset, fik han altid travlt med at

svøbe Hætten om Hovedet.
ss

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:10:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kongkarl/0125.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free