- Project Runeberg -  Kristiania bymål : vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale /
31

(1907) [MARC] Author: Amund B. Larsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

31

skjeldsord); heller ikke dækker barn og bån hinanden
fuldstændig i betydning1). Det er således formen barn
som hersker blandt alle klasser av byens befolkning,
holdt ilive ved skrift og undervisning, men den til-

m

hørende flertalsform børn har rimeligvis, som en
enestående og fremmet, aldrig fåt videre indpas i det
ustu-derte talesprog hos os; smlgn. N. S. Optgn. s. 201 (1579)

på sine barns vegne. — At man på den her omtalte
foranledning kunde opta et eneste ord i vulgær
bøinings-form hører sammen med det foran s. 25 påpekte faktumy
at alle klasser av befolkningen fra sin barndom har
været mere eller mindre fortrolige med vulgærsproget
og ialfald kjendt substantivbøiningen med endelsen -a
i bestemt hunkjøn ental og intetkjøn flertal. Forøvrig
har disse a-former i KDgl. omtrent samme slags
tilværelse som det tykke 1: der findes ikke få herrer som
ikke kvier sig for at bruke dem sig imellem ved ord
som har eller ialfald kan ha en vulgær klang. Og selv
blandt damer — også gamle damer —, er det vistnok
de færreste indfødte som ikke har temmelig god rede
på hvilke ord der er av han- og hvilke av hunkjøn;
der kan heller ikke være tvil om, at det altid har været
så, smlgn. foran s. 11, og at altid kraftigere naturer
engang iblandt gav det gode selskabs fordringer både til
sprogform og indhold en god dag for at uttale sit hjertes

’) På Østlandet og nordenfjelds (Vestlandet er jeg mindre sikker på) •
er dialektformen for ordet barn især i ental sjeldnere en
betegnelse for » avkom« end i skriftsproget og mere udelukkende
sigtende til den unge alder; fortrinsvis brukes det om spædbørn,
og vei helst om piker. Smlgn. i solørsk, rigtignok spøkende over
så fin en distinksjon, et ordsprog: Ørøa ér SCim bö’na, børn er
som børn, og et spøkende spørsmål jeg engang hørte: »Väf d gut
liæ]dv bån?« om et nyfødt barn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:27:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristbymal/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free