- Project Runeberg -  Kristiania bymål : vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale /
73

(1907) [MARC] Author: Amund B. Larsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

73

Forbindelsen rn blev i oldnorskens klassiske tid
forandret dels til 8n og dels til nn i østlandsk; eksempler
på det sidste er i KVlg. bjönn bjørn, Ijçnn tjern, (kaffd-)
bvçnn, tildels hönn horn, sjeldnere könn korn. Da rn
således sedvanlig ikke er bevaret fra oldn., er
forbindelsen nu egentlig at regne for at ha »ny berøring« o:
man vet at den kommer av et ord med r i; der uttales
derfor temmelig ofte supradentalt, både i avledninger
som sürnd, hvor sproglyd er utskutt som i vårn våren,
og hvor r er bevaret ved støtte fra skriftsproget som
bärn, horn, korn, ékörn, jårn.

Også av ri førte vistnok den oldnorske lydudvikling
egentlig til äl eller 11 på Østlandet; derfor nu i
bygdemålene der av karl, dels kall, dels kål1) (kvennkal, silju«
käl); til det sidstnævnte svarer i dialekten mandsnavnet
kal Karl og jåli farlig, medens dårlig har formen dål*iy
hvilken, enten den nu kommer av skriftsprogsformen eller
direkte fra oldn. dålig(r), er uhistorisk, opståt av (det
på Oplandet herskende) dåVi ved feilagtig anvendt
folke-lighet hos dem som ikke fra barndommen hadde tait
helt vulgært og således ikke kjendte den tykke l’s
begrænsning. Den tilbaketrukne egentlige 1-lyd forekommer
kun i ord hvis form henviser på en stamme som ender
på r eller tyk 1, f. eks. hårli, värli, spörläg, og i ords
sammenstød, samt efter s (slå).

Videre har også tb oprindelig i oldnorsk hat
tilbake-gående assimilasjon likesom rn og ri; derav er i
dialekten rimeligvis kun bevaret Jçss. Alle byers
vulgærsprog er tilbøielige til at fastholde likheter med stam-

’) I dialekten, som i de fleste andre nu kår og kårmann, fordi 1
allerede i oldnorsk var uttrængt i stillinger hvori konsonant
påfulgte; derfra T overført til £ærring.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:27:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristbymal/0089.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free