- Project Runeberg -  Kristiania bymål : vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale /
74

(1907) [MARC] Author: Amund B. Larsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74

formene, og de ellers almindelige bortfald av r er her
ikke indtrådt i superlativer som sfærst, fazrst;
udelukkende fra skriftformen er r bevaret i tcerst adj. Da også
ved rs sammenvoksningen mellem r og dentalen er
temmelig sent indtrådt, er lyden ofte temmelig litet
kakuminal. Forskjellen mellem s og den av qj eller skj
opkomme S er ikke stor og neppe gjennemført.

Det er vistnok snarere s end s som forekommer
her som i mange andre østligere dialekter som »s
impu-rum« (en uren s-lyd) foran en anden konsonant, oftest
1. I KVlg. er det næsten gjennemgående, at ældre si
(hvori, som ellers i østlandsk, også oldn. ti indgår)
uttales sl både i forlyd og i indtyd (også 1 får nemlig
kakuminalt artikulasjonssted efter dette s), f. eks. slå,
nisk; dog høres av enkelte også hl, især i indlyd (nihla
nesle, med stemmeløs l). En lignende, men måske litt
forskjellig lyd, har s sedvanlig i adj. svær (eller Svært),
hvilket har en særlig psykologisk foranledning:
adjektivet stor begynder i denne som i flere østlandske
dialekter at få en meget slåp klang, og her har man valgt
svær til stedfortræder; for at utmale størrelsen, tar man
også bogstavelig munden fuld, og begynder ordet med
én eller anden sch-lyd. Likeså undertiden med ordet
svin, tildels også i sne og stygg.

Medens denne uttale av si rimeligvis er temmelig
ung, er det tydeligvis en langt ældre utvikling som har
ført til det, at 1 i mange tilfælde er blit til den egentlige
tykke 1. Angående forholdet mellem däi av dal(r) og
gäl av gard(r), stol av stol(l) og böl av bord synes det
utvilsomt, at rd tidligst fik den uttale som egentlig kaldes
»tyk 1«, og at denne derfra er lånt over til de
oprindelige Ter; men disse hadde endnu tidligere fåt en noget
»tyk« uttale, vei omtrent som den der betegnes l i lyd-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:27:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristbymal/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free