- Project Runeberg -  Kristiania bymål : vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale /
95

(1907) [MARC] Author: Amund B. Larsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

95

111

Det er foran s. 50 og s. 80 f. nævnt, at a-verbernes
præt. og præt. pts. i byens som landets Dgl. har -dt\
faktisk gjelder dette mest dem med lang 1ste stavelse,
idet en stor del av like vægts verberne, i Dgl. mer
gjennemført end i KVlg., bøies således som i-verberne.
Den nuværende endelse -dt knytter sig først til
middelnorsk præt. og præt. pts. ad; i præt. ind. blev
undertiden skrevet og uttaltes vei næsten altid kun én stavelse
for oldn. -adi; ved overgangen til dansk skrift erstattedes
som fremstillet foran s. 80 overensstemmende med
reglerne -a6 med -ed(h) eller et(h), og både -d og -t kunde
i norsk uttale av dansk gjengis med -t.

Til denne bøiningsklasse hører for den største del

*



oprindelig en række verber i KVlg. som dels altid dels
undertiden bøies omtrent som de stærke verber der
omtales i § 59, men da altid mangler pt. partis.; det er
verber som avmaier lyd eller bevægelse; når skildringen
blir ret livlig, går nemlig overvægten på deres 1ste
stavelse over til enstavelsestonelag, og utlydende vokal
bortfalder; bøiningen blir således:

Inf. Præs. ind. Præt. ind.

klamp klamp’dr klamp

Denne bøining har verbet mest som upersonlig; at
forvolde den samme larm hetter klampe, og dette bøies
efter a-bøiningen. Som klamp kan også bøies f. eks.
dorfky domp, Jaifp, husk; til andre bøiningsklasser hører

vei oprindelig gross, klass (eller klyss), snärtt.



§ 62. Likevægtsverber av i-bøiningen var allerede
i oldnorsk skarpt skilt fra dem med lang 1ste stavelse;
forskjellen bestod især i at de første hadde -ja i infinitiv,
enstavelses form i præsens (likesom de stærke verber) og
ingen omlyd i fortidsformene. Av disse skillemærker
findes der kun ruiner igjen, undtagen i henseende til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:27:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristbymal/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free