Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114
Som i alt norsk folkesprog, endog i Bergens by,
uagtet vulgærsproget der ikke har betegnelse for
grammatisk han- og hunkjøn, er dçnn ikke brukelig om dyr
og ting som personlig pronomen; også om disse anvendes
hann og hu når den slags henvisning som kaldes
personlig, skal brukes. Men intetkjønsformen de har i de
anførte forskjellige former alle slags anvendelse, dçnn er
for det første adjektivenes bestemte artikel (dçn nyd båt’n)y
dernæst (betonet, forat utskille) påpekende pronomen,
både attributivt, hvad der også kan findes foran
adjektiver: dçnn nyd båt’n (der kjendes også andre nye båter),
og substantivisk, med eller uten følgende
relativsætning.
På de samme måter som dçnn brukes i ental,
brukes di (med i?) i flertal; i KVlg. kan dette ikke brukes
anderledes. I mere dannede kredse brukes di derimot
også som personlig pronomen og det også for dat.-akk.,
se foran s. 28 f. I vulgærsproget hetter dette, og det
både for nom., dat. og akk. dæm, dçm eller dom; det
har undertiden set ut for mig, som om én av formene
kunde være eneherskende i en enkelt bydel, men jeg
tør ikke påstå, at det er så; det kan naturligvis, især i
en nydannet forstad, hænde sig at den der bosatte
arbeiderbefolkning væsentlig er kommen fra samme
landdistrikt. Især dæm og dom behersker store områder på
Østlandet, dçm har jeg sjelden truffet på (på landet)
uten som alternativ ved siden av dom og dæm, gierne
med litt høitideligere farve.
I KVlg. og desuten i store distrikter søndenfor byen,
endog langt op i Øst-Telemarken, kan disse m-former
desuten brukes på de måter som di kan, altså
attributivt både til subst, og adj., og både betonet og ubetonet,
og endelig betonet substantivisk; herfra danner således
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
