- Project Runeberg -  Kristiania bymål : vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale /
115

(1907) [MARC] Author: Amund B. Larsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

115

»Lars husmand«1) sit »hver en skilling skal gå tel dom
franske«. Dette strider jo i virkeligheten mot den ellers
temmelig almenskandinaviske regel: av en ordgruppe
som er forbundet ved attribusjon, deklineres kun det
sidste ord. I overensstemmelse med denne regel måtte
det nordligere på Østlandet hette: »tel di franske«. —
Der synes dog også at findes vulgærttalende kredse som
endnu ikke ganske frit anvender slike m-former i
attribusjon, formodentlig kredse der væsentlig er rekruteret
fra indlandet.

Også dçm kau på en vis måte regnes for vulgært,
idet det findes som skolesprog eller guttesprog. I
Trond-hjems-amtene hetter 3 pers. pron. flt. diçm eller dæm.
Uten forbindelse med Trondhjem har det også været
brukt i dannet dagligtale; men nu er det åbenbarlig
sjeldent.

§ 73. Henpekning på den fjernere* av to ting kan
ske ved dçnn (hvorom se § 72) alene eller med tilføielser,
dçn dær, dçn dær’d (<iærr’d), dçn dærr’d dær.
Motsætningen dertil kan dannes ved tillæg av hær, hær a, hærr’d
på samme måte, men uttrykkes også ved dçnna, dçnnam,
ntr. detta, dett and, flt. dissa, dissand.

Som adjektiver bøies sçnn sådan, sçnt, flt. sçnn’d,
slik og væsentlig også Såt, bestemt form og flertal Sälv^dl

De to former samma og sämrd anvendes ganske ens.
samma er den form som brukes i oplandske dialekter,
og er opståt av den oldnorske hankjønsform med svak
bøining, saml, i andre kasus sama, som likevægtsform.
samrd knytter sig vistnok nærmest til oldnorskens stærke
former, særlig dat. fem., men eksisterer dog vei væsentlig
ved motsætningen mot dçn eller di andrd; denne form

*) En monolog fra en tilstelning ved den fransk-tyske krigs tider.

8*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:27:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristbymal/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free