- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
7

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

7
s
kort indpaa, at det var urimelig de skulde fornemme
noget til slikt. Kristin var glad i alle svendene; de tre
var noget ældre mænd, men den fjerde, Arne Gyrdsøn
fra Finsbrekken, var en halvvoksen gut og han var Kri
stins bedste ven; han red nærmest efter Lavrans og
hende, for det var han som skulde si hende fra om alt
de saa efter veien, der de for.
De red mellem husene paa Romundgaard og vekslet
hilsninger med Eirik prest. Han stod ute og skjendtes
med datteren sin — hun styrte huset for ham — om
en spinding nyfarvet garn, hun hadde glemt hængende
ute dagen før; nu var den blit skjæmt av regnet.
Paa bakken ovenfor prestegaarden laa kirken, den
var ikke stor, men fin, vakker og velholdt og frisktjæret.
Ved korset utenfor kirkegaardsgrinden strøk Lavrans
og hans mænd hatten av og bøiet hoderne; saa snudde
faren sig i sadlen, og han og Kristin vinket ned til moren
som de kunde se ute paa volden foran gaarden hjemme;
hun viftet til dem med en snip av sit hodelin.
Her paa kirkebakken og i kirkegaarden pleiet Kristin
at leke næsten hver dag; men idag hun skulde ut og
tare saa langt, syntes barnet at det kjendte syn av hjem
met og bygden Var helt nyt og merkelig. Husklyngerne
paa Jørundgaard var likesom blit mindre og graaere,
der de laa nede paa flaten, indtun og uttun. Elven
vandt sig blank utover, og dalen viet sig med de brede
grønne volder og myrer i bunden og gaarder med aker
og eng opefter lierne under de gråa og stupbratte
fjeldsider.
Langt nedenfor der hvor tjeldene gik sammen og
stængte, visste Kristin at Loptsgaard laa. Der bodde
Sigurd og Jon, to gamle mænd med hvitt skjegg; de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0011.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free