- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
17

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

17
den og leiet hende med sig. Og han bøiet sig ned over
hende og sa sagte: «Jeg tænkte paa de tre smaa brø
drene dine jeg, Kristin liten.»
De kiket ind i vardehytten, men der var kvalmt og
luntet muldent. Kristin fik se sig om et øieblik, men
der var bare nogen jordpaller langs væggene, en grue
midt i gulvet og saa tønder med tjære og knipper av
tyripinder og næver. Lavrans syntes de skulde spise
ute og litt nede i en bjerkeli fandt de en vakker, grøn
slette
De læsset av kløvhesten og strakte sig i græsset. Og
der var meget og god mat i Ragnfrids skræppe -
mykt brød og fin lefse, smør og ost, flesk og vindtørret
renskjøt, fet, kokt kubringe, to store kagger med
tysk 01 op en liten dunk mjød. Da gik det fort med at
skjære ut kjøt og dele rundt, mens Halvdan, den ældste
av mændene, slog ild - det var tryggere at ha varme
end være uten her i skogen.
’ Isrid og Arne rev lyng og fjeldbjerk og kastet paa
baalet; det fræste nåar ilden rev det friske grønne av
kvistene saa smaa hvite brændte fnugg fløi høit paa
luens røde manke; røken hvirvlet fet og mørk mot den
klare himmel. Kristin sat og saa paa; hun syntes det
var som ilden var glad for den var ute og fri og fik
leke Den var anderledens end nåar den sat hjemme paa
aaren og skulde trælle med at koke mat og lyse for
dem i stuen.
Hun sat og lænet sig indtil faren med en arm over
hans knæ; han gav hende saa meget hun vilde ha av
alt det bedste som var, og bød hende drikke alt hun
orket av Øllet og smake flittig paa mjøden.
«Hun blir saa rusende, hun kan ikke gaa ned til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free