- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
32

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

32
stig. Hjemme var hun vant til at kunne skjelne hvert
ord, ti Sira Eirik hadde det klareste maal og han hadde
lært hende hvad de hellige ord betød paa norsk, for at
hun bedre skulde kunne holde sine tanker hos Gud,
nåar hun var i kirken.
Men hun kunde det ikke her, for hvert øieblik blev
hun var noget i mørket. Der var vinduer høit oppe paa
væggen og de begyndte at skimte lysere av dagen. Og
nær ved der de knælte var der opreist et underlig galge
verk av tømmer, men bakom laa lyse stenblokker, og der
stod trug og redskaper — nu hørte hun at der kom
folk og gik og tuslet derinde. Men saa faldt hendes
øine igjen paa den strenge herre Kristus paa væggen,
og hun forsøkte at holde sine tanker fast ved gudstje
nesten. Iskulden fra stengulvet stivnet hendes ben helt
op til hofterne, og knærne hendes gjorde vondt. Men
tilslut begyndte alting at svæve rundt for hende, saa
Iræt var hun.
Da reiste faren sig; tjenesten var tilende. Presten kom
bort og hilste paa hendes far. Mens de snakket sam
men, satte Kristin sig paa et trin, for hun saa at det
hadde kordrengen gjort. Han gjespet — da kom hun
ogsaa til at gjespe. Da han saa at hun saa paa ham,
satte han tungen ut i kindet og vrængte øinene mot
hende. Deretter grov han en pung ut under sin klædning
og tømte ut paa stenene alt som var i den — fiskekroker,
blyklumper, lærremmer og etpar terninger, og hele
tiden gjorde han miner til hende. Kristin undret sig storlig.
Da saa presten og faren paa børnene. Presten lo og
sa til gutten han skulde gaa hjem til skolen, men Lav
rans rynket panden og tok Kristin ved haanden.
Det begyndte at bli lysere i kirken nu. Søvnig hang

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free