- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
48

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

48
Tordis kom nu springende med et skindlaken; var
somt lempet hun og Ragnfrid barnet over paa dette,
men det syntes som hun led utaalelig pine, bare de
rørte det mindste ved hende. Moren og Tordis bar
hende ind i vinterstuen.
Kristin stod hvit og stiv oppe paa tømmerhaugen;
smaagutterne klynget sig graatende til hende. Alle
gaardens folk var nu stimlet sammen i tunet, kvinderne
graat og jamret. Men Lavrans bød de skulde sadle
Guldsveinen og en hest til; dog da Arne kom med
hestene, faldt han overende, idet han vilde stige i sadlen.
Da bød han Arne ride over efter presten, mens Halvdan
for sydover efter en lægekone som bodde ved aamøtet.
Kristin saa at faren var graahvit i ansigtet og han
hadde blødd, saa hans Iyseblaa klædning var helt over
rendt med rødbrune flekker. Med ett rettet han sig op,
rev en økse fra en av mændene, gik frem der nogen av
folkene stod og holdt oksen endda. Han drev til dyret
med øksehammeren mellem hornene, saa det sank i knæ,
men Lavrans blev ved at slaa løs, til blod og hjerne spru
tet utover. Da tok en hosterid ham, saa han seg bakover
paa bakken. Trond og en mand til maatte bære ham ind.
Da trodde Kristin, hendes far var død; hun satte i
et høit skrik og løp efter, mens hun ropte paa ham av
hele sit hjerte.
Inde i vinterstuen var Ulvhild blit lagt i forældrenes
seng; alle puterne var slængt ut paa gulvet, saa barnet
laa flatt. Det saa ut som skulde hun allerede være strakt
paa stråa. Men hun klaget sig høit og ustanselig, og
moren laa bøiet fremover hende, tagg og klappet, vild
av sorg fordi hun ikke kunde hjelpe.
Lavrans laa paa den anden sengen, han reiste sig op

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free