- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
56

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

56
Og for første gang dæmret det for hende at der var
noget ved moren som ikke var som det skulde være
— at hun var anderledens end andre koner.
Mens hun stod og grublet paa dette, kom en tjene
stemø og sa, hun skulde gaa op i loftet til sin far.
Men da hun traadte ind i loftsstuen, glemte Kristin
at se efter ham, for midt imot den opslagne dør, med
lyset like i sit aasyn, sat en liten kvinde som hun skjønte
maatte være troldkonen. Endda Kristin hadde ikke
tænkt hun skulde se slik ut.
Hun syntes barneliten og spæd, for hun sat i den
store karmstolen som var blit baaret ditop. Det var
ogsaa stillet op et bord foran hende, duket med morens
fineste sprangede linduk. Flesk og fugl var sat frem
i sølvdisken; der var vin i en maserkumme, og farens
eget sølvstøp hadde hun til at drikke av. Hun var fær
dig med at spise og holdt paa med at tørke sine smaa
og smale hænder i en av morens bedste haandduker.
Ragnfrid stod selv foran hende og holdt et messing
bækken med vand for hende.
Fru Aashild lot haandduken synke i sit fang, smilte
til barnet og sa med en klar og yndig stemme:
«Kom hit til mig du! Vakre er de børnene du har,
Ragnfrid,» sa hun til moren.
Hendes aasyn var meget rynket, men saa skjært hvitt
og rosenrødt som et barns, og det saa ut som huden
maatte være like myk og fin at røre ved. Munden var
rød og frisk som en ung kvindes, og hendes store, gul
lige øine skinnet. Et fint, hvitt hodelin laa tæt om
hendes ansigt og var fæstet under haken med et guld
spænde; utenpaa det hadde hun et slør av bløt, mørke
blaa uld; det faldt over skuldrene og sidt ned paa hen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free