- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
64

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

64
saa godt nåar en synes en ting er ikke vakker fordi en
ikke tør gjøre det. — Du er vokset meget i sommer,»
mælte fruen med ett. «Vet du selv tro, at du tegner
vakkert?»
«Ja,» sa Kristin. «De sier jeg ligner far min.»
Fru Aashild lo stille.
«Ja det vilde nu ogsaa være bedst for dig, om du tok
efter Lavrans baade i sindet og i skindet. Endda vilde
det være synd om de giftet dig bort heroppe i dalen.
Bondesed og torpareskap skal en ikke ringeagte, men
de synes selv de er saa gjæve, disse storfolkene heroppe,
at deres make findes ikke i Norges land. De undres
nok svært paa det at jeg kan leve og maa vel, endda
de stænger dørene for mig. Men de er late og hoffær
dige og vil ikke lære en ny sed — og saa skylder de
paa det gamle uvenskapet med kongevældet i Sverres
dager. Løgn er det, din ætfar forlikte sig med kong
Sverre og tok mot gaver av ham, men skulde din mor
bror følge kongen vor og staa for ham, da maatte han
fli sig baade utenpaa og indvortes, og det gidder ikke
denne Trond. Men du Kristin, du skulde giftes med en
mand der eiet ridderskik og kurteisi —»
Kristin sat og saa ned i Formotunet paa Arnes røde
ryg. Hun hadde ikke fæstet sig ved det selv, men nåar
fru Aashild talte om den verden hun før hadde færdedes
i, saa tænkte hun sig altid ridderne og greverne i Arnes
lignelse. Før, da hun var liten, hadde hun altid set dem
i farens skikkelse.
«Søstersønnen min, Erlend Nikulaussøn paa Husaby,
det kunde været en høvelig brudgom for dig det — han
hadde vokset sig vakker, drengen. Min søster Magn
hild var og saa til mig ifjor, hun for igjennem dalen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0068.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free