- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
83

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

83
dagene var det bare de lytte og lamme børnene og dem
de ikke kunde finde gode giftermaal til som forældrene
ofret til Gud. Hun visste hendes forældre var fromme
folk — dog hadde hun aldrig hørt andet end at hun
selv skulde giftes, men da de skjønte, at Ulvhild vilde
komme til at bli syk alle sine dage, hadde de straks
raadet for hende at hun skulde i kloster —.
Og hun vilde ikke selv — hun stod imot den tanken
at Gud skulde gjøre et under med Ulvhild hvis hun
selv blev nonne. Hun hængte sig ved Sira Eiriks ord
om at der sker ikke saa mange jertegn mere. Endda
hun følte det ikveld, det var som broder Edvin hadde
sagt, hadde et menneske tro nok, saa kunde det virke
mirakler. Men hun vilde ikke ha den troen, hun elsket
ikke Gud og hans moder og de hellige slik, vilde ikke
elske dem slik engang — hun elsket verden og længtet
efter verden —.
Kristin presset sin mund ned i Ulvhilds myke silke
haar. Barnet sov fast, og den ældste søster satte sig
urolig op, men la sig ned igjen. Det blødde i hende
av sorg og skam, men hun visste at hun vilde ikke tro
paa undere, fordi hun vilde ikke gi op sin arv av helse
og fagerhet og kjærlighet.
Saa prøvet hun at trøste sig med den tanke at for
ældrene vilde ikke la hende faa lov til noget slikt. De
vilde hellerikke tro, det kunde nytte. Hun var jo bort
lovet allerede, og de vilde nok ikke miste Simon som de
var saa glad i. Hun følte sig besvegen fordi de syntes
det var saan herlighet med denne maagen; hun tænkte
pludselig med uvilje paa Simons runde, røde ansigt og
smaa leende øine, paa hans sprettende gang — han
hoppet som en ball, syntes hun med ett — paa hans

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free