- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
86

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

86
Lavrans hadde truffet ham oppe ved Rostbroen; saa
hadde han faat ham overtalt til at bli med hjem og over
natte paa gaarden. Men broder Edvin vilde endelig faa
lov til at ligge i fjøset: «for jeg er blit saa luset,»
sa han, «dere kan ikke ha mig inde i de gode
sengene.»
Og alt Lavrans bad og snakket, saa blev munken ved
sit; ja først vilde han de skulde gi ham maten ut paa
tunet. Tilslut fik de ham dog med sig ind i stuen, og
Kristin la ved ind paa ovnen i hjørnet og satte lys paa
bordet, mens en pike bar ind mat og drikke.
Munken satte sig paa stavkarsbænken ved døren, og
han vilde kun ha kold grøt og vand til natverds. Ikke
heller vilde han ta imot det da Lavrans bød til at rede
ham et bad og faa hans klær vasket ut.
Broder Edvin skubbet sig og klødde sig og lo over
hele sit magre, gamle aasyn:
«Nei, nei,» sa han, «dette biter bedre i mit hovmodige
skind end baade svøper og gardianens ord. Jeg har sittet
under en heller heroppe i fjeldet i sommer — de hadde
git mig lov til at gaa ut i ørkenen for at faste og bede,
og der sat jeg og syntes, nu var jeg rent som en hel
lig eremit, og de fattige folkene borte i Setnadalen kom
op med mat til mig og tykte, her saa de rigtig en from
og renlivet munk; broder Edvin, sa de, var der mange
slike munke som dig, da skulde vi bedre os fort nok,
men nåar vi ser prester og biskoper og munke bi
tes og slaas som grisunger i troen —. Ja jeg sa
dem det var ukristelig at snakke slik — men jeg likte
godt nok at høre det, og jeg sang og jeg bad saa det
ljomet i berget. Nu kan det være gavnlig for mig at
kjende lusene bites og slaas paa skindet mit og høre de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free