- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
103

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

103
Tornberg, men han var kommet i skade for at dræpe
en meget høibyrdig mand, og saa var han tyet til Oslo
bispen; da denne merket for et nemme han hadde for
boklærdom, hadde han tat ham i prestelære. Og hadde
det ikke været fordi han endda hadde uvenner for dette
gamle drapets skyld, saa skulde Sira Eirik nok aldrig
blit sittende her ved denne lille kirken. Vel var han
meget grisk efter penger, baade for sin egen pung og
for kirken, men den var nu ogsaa saa vakkert utstyret
med kar og klær og bøker, og han selv hadde disse
børnene — og han hadde aldrig hat andet end sorg
og møie av slegten sin. Utover landsbygderne syntes
folk at det var urimelig at presterne skulde leve som
munke, siden de dog maatte ha kvindfolkhjelp paa
gaardene og de vel kunde trænge en kone til at stelle for
sig, saa lange og tunge reiser de maatte gjøre rundt
i sognet og det i alslags veir; folk husket ogsaa at det
var ikke saa lange tider siden presterne i Norge hadde
været gifte mænd. Derfor hadde ingen regnet Sira
Eirik større til last, at han hadde hat tre børn med den
raadskonen som hadde været hos ham da han var ung.
Men denne kvelden sa de dog at det saa ut som Gud
vilde straffe Eirik for frillelivet hans, saa meget ondt
som hans børn og børnebørn hadde voldt ham. Og
nogen mente, der var vel god mening i det ogsaa, at
en prest skulde ikke ha hustru og børn — for der
maatte vel komme uvenskap og forargelse mellem pre
sten og folket paa Finsbrekken; de hadde før været de
bedste venner.
Simon Andressøn kjendte godt til Benteins færd i
Oslo og fortalte om det. Han var blit skriver hos prov
sten ved Mariakirken, og han skulde være en flink kar.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free