- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
107

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

107
med en dirrende haand og rykket med den anden svede
duken fra den dødes aasyn.
Det var graagult som lere og læberne blyfarvede, de
var glidd fra hinanden litt saa de jevne og smale, ben
hvite tænder syntes som et spotsk smil. Under de lange
øienvipper glimtet litt av de brustne øine, og der var
nogen blaasvarte flekker øverst oppe paa kinderne, en
ten det nu var merker efter slag eller likpletter.
«Kanhænde du vil kysse ham?» spurte Inga som før,
og Kristin lutet sig lydig frem og trykket sin mund mot
den dødes kind. Den var klam som av dugg, og hun
syntes hun kjendte saavidt likteven; han var sagtens
begyndt at tine i heten fra alle kjerterne.
Kristin blev liggende med hænderne paa kistefjælen,
for hun orket ikke reise sig. Inga drog likklærne mere
tilside, saa det store knivstikket over nøklebenet blev
synlig. Da vendte hun sig utover mot folket og sa med
rystende stemme:
«Det er nok løgn, ser jeg, det som folk sier, at død
mands såar blør, nåar den rører ham som har voldt
hans bane. Han er koldere nu, gutten min, og mindre
vakker end da du møtte ham sidst her nede i veien. Du
liker ikke at kysse ham nu, ser jeg — men jeg har hørt
at du forsmaadde ikke munden hans da.»
«Inga,» sier Lavrans og gaar frem, «har du mistet
vettet — snakker du over dig —»
«Ja dere er saa gjæve dere borte paa Jørundgaard
— du var altfor rik en mand du Lavrans Bjørgulfsøn
til at sønnen min turde tænke paa at beile til datter din
med æren — hun syntes nok selv hun var for god til
det Kristin og. Men hun var ikke for god til at rende
efter ham paa landeveien om nat og leke med ham i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free