- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
127

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kransen - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

127
bordskik, for hun saa at alle søstrene og ungmøerne
førte sig saa fint og spiste saa tækkelig som de skulde
været til det gildeste gjestebud. Der var overflod av
den bedste mat og drikke, men alle tok for sig med
maate og tok bare ned i fatene med de ytterste finger
spidser; ingen spildte av soddet hverken paa duker eller
sine klær, og alle skar kjøttet op saa smaat at de ikke
sølte sig om munden, og aat saa forsigtig at ikke en
lyd hørtes.
Kristin svedet av angst for hun ikke skulde greie at
te sig like høvisk som de andre; hun følte sig ogsaa
uvel i sin brogede dragt mellem alle de sorte og hvite
kvinder — hun bildte sig ind at alle saa paa hende.
Saa da hun skulde spise et stykke fett saubryst og
holdt det med to fingre efter benet, mens hun snittet
av det med høire haand og agtet paa at føre kniven
let og pent, saa glap det hele for hende; brødleiven og
kjøttet sprat ind paa duken, men kniven faldt klingrende
paa gulvfliserne.
Det hørtes saa overlydt i det stille rum. Kristin blev
rød som blod og vilde bøie sig efter kniven, men en
lægsøster paa sandaler kom lydløst og samlet sammen
sakerne hendes. Men Kristin orket ikke spise mere.
Hun kjendte ogsaa hun hadde skaaret sig i en finger,
og hun var ræd for at blø paa duken, saa sat hun med
haanden tullet ind i en flik av kjolen sin og tænkte paa
at nu flekket hun ut den vakre lyseblaa dragten hun
hadde faat til Oslofærden — og hun turde ikke løfte
øinene fra fanget sit.
Om litt begyndte hun dog at høre mere efter det som
nonnen læste. Da høvdingen ikke kunde rokke møen
Theodoras standhaftighet — hun vilde hverken ofre til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free