- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
173

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kransen - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

173
Faren hadde git hende en kjole av tykt østerlandsk
bomuldstøi, himmelblaat med et tæt, rødt blomstermøn
ster; den drog hun paa sig. Hun børstet og kjæmmet ut
sit håar og bandt det bort fra ansigtet med røde silke
baand, viklet et rødt silkebelte tæt om sit liv og satte
Erlends ringer paa sine fingre; alt imens undret hun
sig paa om han vilde synes hun var vakker.
De to hundene som hadde været med Erlend i sko
gen hadde hun hat liggende i loftet om natten — nu
lokket hun dem med sig. Hun sneg sig utenom husene
og tok den samme stien op gjennem utmarken som
dagen før.
Skogengen laa ensom og stille i brændende mid
dagssol; det duftet hett av granskogen som stængte om
den paa alle kanter. Solen stak, og den blåa himmel
blev underlig tæt og haard ned mot trætoppene.
Kristin satte sig i skyggen under skogbrynet. Hun
blev ikke lei for ikke Erlend var der; hun var viss paa
at han kom, og det gav hende en egen glæde at faa
sitte her litt ensom og være den første.
Hun lyttet til den sagte summen av smaaliv over det
gule, svidde græs, rev av nogen tørre, krydderduftende
blomster som hun kunde række uten at røre mere end
haanden; hun trillet dem mellem figrene og lugtet til
dem — med vidaapne øine sat hun og sank i en slags
dvale.
Hun rørte sig ikke da hun hørte en hest inde i skogen.
Hundene knurret og reiste nakkehaarene — saa bykset
de opover engen, gjøende og logrende. Erlend sprang
av hesten i skogkanten, slåp den med et slag paa dens
lænd og løp nedover mot hende med hundene som hop
pet op over ham. Han grep om deres snuter med sine
12 — Undset: Kristin.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free