- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
327

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Lavrans Bjørgulfsøn - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

327
>
mens Ragnfrid og Kristin ribbet de vildænder som
Lavrans hadde bragt hjem dagen før. Mor og datter
var alene ved husene; kvinderne var i engen og
raket. Han saa saa glad ut — var godt fornøiet med
sig selv som hadde kommet hit i slikt et forstandig
ærinde.
Moren gik ut, og Kristin passet spiddet med fuglene.
Gjennem den aapne dør kunde hun se et glimt av
svendeflokken som laa borte i skyggen paa den anden
side tunet og lot ølbollen gaa rundt mellem sig. Han
selv sat paa dørstokken, smaasnakket og lo — solen
skinnet like paa hans bare, sotsorte håar; hun opdaget
at der var nogen gråa traader i det. Ja han var snart
toogtredve aar vist — men han bar sig som en kaat
gut. Hun visste, hun kom ikke til at si ham om sin
vanskelighet — tidsnok, nåar han saa det selv. Latter
mild ømhet strømmet i hendes sind over den lille haarde
vreden som var paa bunden, lik en glittrende elv over
stener.
Hun elsket ham utover alt — det fyldte hendes sind,
endda hun hele tiden saa og husket alt det andet. Hvor
litet denne hovmanden i den fine røde kjortel, med
sølvsporerne om fot og guldprydet belte passet i onne
travlheten her paa Jørundgaard. — Hun la ogsaa merke
til at faren kom ikke op paa gaarden, endda moren
hadde sendt Ramborg ned til elven med bud, hvilken
gjest som var kommet.
Erlend stod borte hos hende og tok om hendes
skuldre:
«Kan du skjønne det,» sa han straalende. «Tykkes
dig ikke det er underlig — at det er vort bryllup som
alt dette strævet er for?»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0331.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free