- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
12

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12
for meget av det heller — før det blev tid til storslagt
ningen. Ulf sa:
«Du vet det, Kristin, at jeg er ikke gaardskar. Vi
skulde nu være Erlends vaabensvender, Haftor og jeg
— og jeg er ikke øvet i bondesysler længer.»
«Jeg vet det,» sa husfruen. «Men det er saan, Ulf,
at det blir ikke let for mig at styre her i vinter, ny
kommen som jeg er her nordenfjelds og ukjendt med
folkene vore. Vakkert vilde det være av dig om du
vilde hjælpe og retlede mig.»
«Jeg skjønner det, Kristin, let faar du det ikke i vin
ter,» sa manden, han saa paa hende med et litet smil
— det underlige smilet han hadde altid, naar han talte
med hende eller Erlend. Det var frækt og spotsk, og
endda var der baade godhet og enslags agtelse for
hende i hans væsen. Hun syntes hellerikke, hun hadde
ret til at bli krænket, naar Ulf tok sig til et mere for
trolig væsen mot hende, end det kunde været sømme
lig. Seiv hadde hun og Erlend latt denne svenden bli
medvider i sin tugtløse og uredelige færd; nu skjønte
hun at han visste ogsaa, hvordan hun var stillet. Det
fik hun nu taale — hun saa jo ogsaa at Erlend fandt
sig i det, hvad saa Ulf sa og gjorde, og megen ær
bødighet viste svenden ikke sin husbond. Men de hadde
været venner fra barnedagene; Ulf var utefra Møre,
søn til en smaabonde som bodde nær Baard Peters
søns gaard. Han sa du til Erlend og nu ogsaa til
hende — men det var saan at folk gjorde det mere
her nordenfjelds end hjemme i bygden hendes.
Ulf Haldorssøn var en ganske vakker mand, stor og
mørkladen, med fagre øine, men hans mund var styg
og raa. Kristin hadde hørt stygge ting om ham av ter
nerne paa g >arden — naar han var i kaupangen, dråk
han forfærdelig, turet og stimet i de husene som laa ved

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free